mandag 26. september 2016

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.


Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann.

Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig?

Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for stor. Det er utrolig synd at blant andre en pragmatisk politiker som Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise gir opp den todelte målsetninga om levedyktig ulvebestand og levende beitenæring med et pennestrøk. Ulvesonen utgjør i dag 5 prosent av arealet i Norge. Det er åpenbart at situasjonen for deler av beitenæringa innenfor sonen er krevende. La det samtidig være klinkende klart at ikke alle virkemidler for å dempe konflikten mellom sauebønder og ulv er prøvd. Nettopp derfor fører De Grønne en landbrukspolitikk som vil føre til et solid inntektsløft for beitenæringene. Dette må selvsagt komme i tillegg til målrettede tiltak for å begrense de faktiske rovdyrtapene. Blant de viktigste virkemidlene er det å legge til rette for innføring av raser med bedre forsvarsinstinkt enn den norske kvitsauen, og forsøk med nasjonale gjeterordninger. Tilskudd til gode sauegjerder, og omstilling til storfe i områdene med aller mest ulv er også verdt å gå innfor. Den todelte målsetninga er altfor viktig til å gis opp. Næringsvirksomhet som bruker norsk natur, må også respektere og tilpasse seg den naturen de bruker – ikke bare som ressurs for landbruket, men også som hele folkets felleseie. Et stort flertall av den norske befolkning er negative til en rovdyrpolitikk som utrydder ulv.

Et annet argument som dukker opp i forsvaret for ulveskyting er at færre sauer i utmarka gjør at norsk kulturlandskap gror igjen, og at rødlista arter dør ut. Vel, problembeskrivelsen er reell, men årsaksbeskrivelsen er riv ruskende gal. Ulven har ikke skylda for at Norge gror igjen. Grunnen til at vi står i fare for å utrydde en rekke arter som tilhører norsk kulturlandskap er at innmarka gror igjen. Ikke utmarka - hvor sauen beiter. For å sette det på spissen: arter og kulturlandskap for er trua fordi vi har ført en landbrukspolitikk som fører til at gårdsbruk legges ned over hele landet, som sentraliserer matproduksjonen og gir kyra importert kraftfôr fremfor norsk gras. Det er ikke ulven, men landbrukspolitikken til sittende regjering som er den største trusselen mot kulturlandskapet vårt.
Det virkelige kronargumentet mot å sikre en levedyktig ulvebestand i Norge er at det finnes en kjempestor ulvebestand i Russland. Men hva risikerer vi om alle verdens land opererer med en sånn logikk? Vi risikerer en systematisk ansvarsfraskrivelse som i verste fall medfører nettopp at ulven, eller andre rovviltbestander blir utrydningstrua eller utryddet. La det ikke være tvil om hvilken katastrofe det ville være for økosystemet på planetens nordlige halvkule om ulven forsvinner. Norge er ikke, og bør aldri bli, fritatt for ansvar for vern av rovviltbestander. Her er det også viktig å bemerke at vedtakene om å skyte 47 ulv er fullstendig i utakt med retorikken som miljøminister Helgesen benytter i sin stortingsmelding om ulv. Han understreker ulvens verdi i norsk natur og Norges ansvar for at ulven skal overleve. Rovviltnemdenes vedtak er et stort steg i motsatt retning.

I Grønn Ungdom er vi enige med Helgesen i at ulven har en verdi i norsk natur og at Norge ikke kan fraskrive seg ansvaret for dette. Derfor mener vi rovviltnemdenes vedtak om å skyte 47 norske ulver hårreisende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar