fredag 16. september 2016

Dette kan vi leve av

Publisert i Klassekampen 16.09.2016

Det skjer en eksplosiv økning i antall nye bedrifter på Vestlandet.  I flere kommuner har etableringen av nye virksomheter skutt i været det siste året. Årsaken? Nedbemanning i offshoreindustrien, lav oljepris og risikokapital til rådighet for smarte hoder. Disse tallene sår tvil på påstandene om at norsk økonomi vil falle sammen uten inntekter fra olje og gass i minst femti år til. Det er på tide at vi roper det høyt: det kan gå veldig godt for Norge selv om vi reduserer vår oljeavhengighet. Men for at et nytt næringsliv skal blomstre opp tidsnok til at vi også kutter klimagassutslipp i en rasende fart, kreves det en annerledes og radikal politikk.

Det snakkes egentlig ganske lite om de nye næringene. Offentlig debatt er redusert til en evigvarende kjekling mellom Arbeiderpartiet og Høyre om hvorvidt skattekutt skaper nye jobber eller ikke. Å legge det politiske rammeverket for framtidens fossilfrie næringsliv krever langt mer enn polemikk om formueskatten.

Heldigvis er Norge velsignet med en solid økonomi og relativt lave forskjeller. Vi har en lang og forblåst kyststripe, variert natur på land og industriell og teknologisk kompetanse i verdensklasse på flere områder. Summen av dette er at vi har eksepsjonelt gode forutsetninger for å skape et oljeuavhengig næringsliv.

Nettopp fordi vi har et mangfold av menneskeskapte og naturgitte ressurser er det ikke ett svar på hva vi skal leve av etter olja. Likevel vil jeg driste meg til å foreslå noen hovedkategorier vi kan sortere de nye arbeidsplassene under. Den første er fornybar energi. Kraft fra havvind, vind til lands, sol og bølger er en ressurs Norge kan tjene penger på. Enten direkte, ved å produsere selv og eksportere til Europa, eller ved å omstille leverandørindustrien. Kanskje vi skal eksportere teknologi og mekanikk som gjør andre i stand til å bygge vindmøller på havet? Den andre kategorien er fornybare ressurser. Med dette mener jeg ressurser på land og til havs som vi kan utnytte langt bedre enn i dag gjennom både landbruk, havbruk og skogbruk. Den tredje kategorien er reiseliv. Her er det verdt å nevne at veksten allerede er godt i gang. Den fjerde kategorien er landbasert industri, hvor kompetansen fra dagens oljenæring vil kunne komme godt med i framtida. Den femte kategorien er IKT og digital innovasjon. Innenfor denne delen av næringslivet vil mye av den høyteknologiske kompetansen vi besitter i oljenæringa også komme særdeles godt til nytte.

Poenget med å nevne helt konkrete eksempler er å vise at det finnes svar. Det finnes helt konkrete inntjeningsmuligheter etter olja, og nyhetene frai DN, Sysla og Sunnmørsposten viser at noen allerede har begynt. Det neste spørsmålet må være hvordan politikere og næringslivsaktører i samspill skaper nye jobber fort nok. Situasjonen i Norge kan nemlig sammenlignes med den Finland var i før Nokia-konkursen. Så lenge Nokia skapte et flertall av arbeidsplassene i finsk næringsliv var det nemlig lite innovasjon og nyskaping. Dette trenger ikke nødvendigvis å være et problem i seg selv, men kan selvfølgelig gjøre sysselsettingssituasjonen sårbar. En rekke politikere og bransjerepresentanter vil sikkert innvende her at vi ikke trenger å bekymre oss, fordi oljebransjen ikke er konkursutsatt og prisene vil gå opp igjen. Dette er et paradoks. Mange av de samme norske politikerne som uttaler dette har nemlig forpliktet seg til å jobbe målrettet for å redusere etterspørselen etter fossil energi gjennom Paris-avtalen. Det samme har en rekke andre statsledere gjort. Vi kan ikke annet enn å håpe og anta at de lykkes.

Derfor er det ikke bare riktig klimapolitikk, men også på sikt en fornuftig næringspolitikk å begynne den gradvise utfasingen av fossilnæringa nå. Samtidig må vi legge rammer for rekordvekst i nye arbeidsplasser. Da trengs det hardere lut enn redusert formuebeskatning. Samtidig som vi avslutter letinga etter ny olje bør vi stille mer statlig risikokapital til rådighet. Offentlige innkjøpsordninger må benyttes til å etterspørre miljøvennlige varer og tjenester. Vi kan innføre halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter og gi Statkraft skattefordeler inspirert av petroleumsskattesystemet. Vi kan legge et nytt skogprogram inn under Innovasjon Norge og gi mer investeringsstøtte til lukkede oppdrettesanlegg for fisk - for å nevne noe. Det avgjørende er hvorvidt vi tør å gjennomføre en skikkelig kursendring. For med en fortsatt ensidig satsning på vedvarende høyt utvinningstempo på norsk sokkel kommer ikke insentivene til å skape nye arbeidsplasser raskt være sterke nok.  







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar