Gå til hovedinnhold

En falsk oljefortelling

Publisert i Stavanger Aftenblad 07.09.2016

Jeg har vært på oljemessa. Det har på mange måter vært en flott opplevelse å få lære mer om den hittil mest innbringende næringen Norge - og min hjemby - har hatt. På tur med supplybåten Stril Pioner fikk jeg et bittelite innblikk i en arbeidshverdag på sjøen. Den industrielle teknologien i verdensklasse, alle de kloke hodene og sterke armene som sammen utgjør en utrolig arbeidsstyrke har jeg såvidt fått ane omfanget av. Og det er klart at jeg, en miljøpartist, syns dette er lærerikt. Jeg blir inspirert, og forstår rekkevidden av det olja har tilført Norge.

Og likevel blir jeg sint. Ikke på arbeidsfolka, ikke på oljeeventyret, ikke på fordums politikere som har lagt rammene for de arbeidsplassene og enorme verdiene vi har fått. Jeg er sint på de som nå forteller en usann historie om olja. De som forteller oss at oljeeventyret er et klimaeventyr.

Jeg går nemlig med på at olja har vært viktig for å bygge velferdstaten slik vi kjenner det i dag. Vi skal ikke glemme at Norge også var et velferdssamfunn før olja, men at næringen har vært en gigantisk hjørnestein i vårt lille land, som sysselsetter noen av våre beste folk er det ingen tvil om. Men:

Jeg kan ikke gå med på at det er plass til uante mengder norsk olje og gass innenfor en togradersgrense.

Jeg kan ikke gå med på at det mennesker i utviklingsland trenger for å løftes ut av fattigdom er norsk olje og gass.

Jeg kan ikke gå med på at tidvis lave produksjonsutslipp fra norsk oljevirksomhet rettferdiggjør et høyt utvinningstempo i uoverskuelig framtid.

Deler av bransjen forsøker nå nemlig å fortelle en slik falsk fortelling. En fortelling som skal rettferdiggjøre fortsatt høy norsk olje- og gassproduksjon. De sier verdensbefolkningen øker. At alle disse menneskene trenger energi. At innenfor et scenario hvor vi har unngått to graders global temperaturstigning så er fortsatt olje og gass en del av energimiksen. Også sier de at Norge produserer olje og gass på en klimavennlig måte, og at derfor, all den tid verden etterspør olje og gass - så bør den komme fra Norge. Enkelte konkluderer i samme slengen med at kan det være klimavennlig å pumpe olje i Lofoten.  Dette er ufullstendige, dumdristige og framtidsfiendtlige resonnementer.

For det første: Global oppvarming skjer altså fordi vi brenner kull, olje og gass. Skal vi ha nubbesjans til å unngå klimakollaps må verden ha sluttet å tilføre drivhusgasser til atmosfæren om rundt femti  år. Sluttet. Null, niks og nada utslipp.

Dette betyr at hvis det skal brukes olje og gass om femti år, så må vi ha funnet opp en slags støvsugerteknologi som kan suge ut klimagasser fra atmosfæren. Har vi funnet opp en slik type teknologi som er klar til å kommersialiseres i full skala ? Nei. Altså kan vi ikke konkludere med at det vil være plass til betydelige andeler olje og gass i energimiksen om femti år hvis vi skal unngå to graders temperaturstigning.

For det andre: Vi kan og må redusere verdens forskjeller og bekjempe fattigdom uten norsk olje og gassproduksjon i femti nye år. Den gode nyheten er at det er mulig å dekke store deler av verdens energibehov fra vind, sol, bølgekraft, og andre lavutslippskilder i løpet av noen tiår. Det krever selvsagt en radikalt annerledes politikk enn i dag, men det er altså mulig. Vi fordi vi ikke har tid til at verdens fattige går omveien om fossil energi når de skal øke sin levestandard. Vi fordi klimaendringene øker forskjellene i verden og rammer de fattige hardest. Omstillingen kommer til å kreve nytenking og langvarig arbeid, fordi den totale energibruken må fordeles jevnere om vi skal greie det. Vi i den vestlige verden må altså redusere vår energibruk. Utfordrende? Ja. Umulig? Absolutt ikke.

For det tredje: Det er ikke slik at hvorvidt vi i Norge har marginalt lavere produksjonsutslipp en gjennomsnittet i verden endrer på det faktum at et fat olje slipper ut akkurat like mye CO2 uansett hvor enheten er produsert. Det er også verdt og nevne at Norge faktisk ikke har aller lavest produksjonsutslipp, i følge SSB.  Hvem som skal få pumpe opp den oljen og gassen verden skal bruke de neste årene, bør avgjøres på andre kriterier. I et slikt perspektiv taler alt for at Norge bør gå i front med utfasing. Vi bør begynne omstillinga vekk fra en oljeøkonomi, fordi vi har fantastiske forutsetninger for å tjene penger i andre næringer. Vi har solid økonomi og fortsatt relativt lave forskjeller. Ikke minst har vi en langstrakt og forblåst kyststripe, variert natur på land, industriell og teknologisk kompetanse i verdensklasse. Summen av dette er at få land er så godt rustet til å tjene penger både på fornybare energiløsninger, fornybare ressurser, reiseliv og innovasjon som Norge. Vi kommer til å greie oss godt! Også i et rettferdighetsperspektiv er det tvilsomt at rike industriland skal få pumpe olje og gass til siste slutt. Hvilke utviklingsland skal la sin olje ligge hvis Norge skal fortsette å pumpe?

Skal vi unngå fatal temperaturstigning er det sikreste vi som land kan gjøre å gradvis fase ut vår produksjon av olje og gass. Statistisk sentralbyrå slår fast at nedtrapping i norsk oljeproduksjon kutter utslipp globalt. Når vi hører den falske fortellingen om olja, skal vi derfor spørre tilbake: “Hvem skal la sin olje ligge? For det er det minste fossilindustriens grønnvaskere burde svare på. Hvem, Erna? Og hvordan, Jonas, skal vi sikre nye arbeidsplasser i nye næringer all den tid fossilnæringa suger til seg kapital og arbeidsfolk og driver prisnivået opp?

Vi skal stille disse spørsmålene, og vi skal ikke godta absurde
resonnementer som forsøker å gjøre oljeeventyret til et klimaeventyr. For det er det under ingen omstendighet.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for