Gå til hovedinnhold

Ulvedebattens bunnpunkt

Publisert i Klassekampen 05.01.2017

I tirsdagens Klassekampen kan vi lese et essay hvor tilhengere av ulv i norsk natur påstås å være fascister. Mannen bak karakteristikken er Johan C. Løken, tidligere statsråd for regjeringspartiet Høyre. Det er med respekt å melde ganske drøyt at en høyrepolitiker setter fascistlappen på norsk sentraladministrasjon fordi et FrP-ledet justisdepartement og et Høyre-ledet miljødepartement konkluderer annerledes enn Løken i henhold til naturmangfoldlovens anvendelse. Løken selv antar vel at grunnen til dette er at Helgesen er en statsråd “uten konstitusjonell trening” som er villig til å “sabotere Stortingsflertallets vilje”. Når Løken må ty til denne typen grove karakteristikker kan vi ikke annet enn anta at det er i mangel på logisk konsistente argumenter. Løken har tilsynelatende misforstått hva som er stortingsflertallets vilje.

I ulveforliket som ble inngått av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og KrF i vår ble det satt nye bestandsmål og ulvesonen ble endret. Dette var imidlertid ikke det eneste som ble slått fast. I ulveforliket står det nemlig eksplisitt at forvaltning av norsk ulvebestand skal skje innenfor Naturmangfoldlovens rammer. Naturmangfoldsloven er vedtatt av stortingsflertallet og er stortingslfertallets vilje.

I naturmangfoldsloven fremgår det i denne sammenhengen to relevante momenter: 1) norsk ulvebestand skal forvaltes så nær bestandmålet som mulig. Det er dette kriteriet ulvemotstanderne mobiliserer på nå, fordi ulvebestanden i 2016 var større en bestandmålet. Men, i naturmangfoldsloven står det også klinkende klart at følgende tre vilkår må være oppfylt for at fellingstillatelse skal gis: 1) fellingen må ikke true artens overlevelse, 2) fellingen må skje for å avverge skade og 3) Det må ikke foreligge andre tilfredsstillende måter å forebygge skade på. Disse tre kriteriene må altså kontinuerlig veies opp mot målet om å forvalte bestanden så nært som bestandsmålet som mulig. Det er det ulveforliket og stortingsflertallet sier. Når lovavdelingen her har konkludert med at kriteriene i naturmangfoldsloven ikke er oppfylt og den ansvarlige minister tar konsekvensene av dette, kan vi ikke anklage Helgesen for annet enn å følge loven. Det kvalifiserer ikke til å bli anklaget for å stå uten “konstitusjonell trening”.

En ting er at det er blitt stuerent å kalle tilhengere av ulv i norsk natur for kaffelatte-miljøvernere, Oslo-elite og Grunerløkka-hipstere. Noe helt annet er det når en tidligere statsråd over to sider bretter ut om hvilken fascisme, hvilket bondehat og hvilken konstitusjonell inkompetanse som ligger bak en helt rimelig tolkning av loven. Det er trist, uverdig og ødelegger debatten. Vi må kunne diskutere norsk rovdyrpolitikk uten å bli slemme med hverandre og neglisjere det faktum at det finnes miljøvernere på bygda, ulvemotstandere i byen og statsråder som forsøker å følge loven.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for