Gå til hovedinnhold

På tide med et navnebytte, Statoil!

Vi skal ut av oljeavhengigheten. Da er det på høy tid med et navnebytte for Statoil.

Folket eier Statoil. Stortinget har en eierandel på 67% i selskapet, og er dermed hovedaksjonær. I praksis betyr dette at jeg, du og vi - det norske folk - er Statoil-eiere. For oss i Rogaland kommer den direkte eller indirekte tilknytningen, som arbeidstakere, naboer, pårørende, politikere og bybrukere, i tillegg.

Statoil betyr noe for alle oss som har vokst opp i Stavanger på åtti, nitti og totusentallet. Statoil er et symbol. På vellykket forvaltning av den norske oljeformuen. Et symbol på velstand. Et symbol for byen vår. Ikke bare har de aller fleste som vokser opp i Rogaland foreldre, venner eller kjente som jobber i Statoil. Statoil er også tungt tilstede i hverdagen vår som sponsor for noen av Stavangers viktigste kulturinstitusjoner og som vertskap under ONS - for å nevne noe. Og det knyttes en stolthet til Statoil. Og til Stavanger. At Stavanger fikk hovedkontoret til et av de selskapene som gjorde oljeeventyret mulig. Den stoltheten vil ikke lenger automatisk bevare seg selv.

Vi har alt i alt god grunn til å engasjere oss i selskapets framtid. Og nå er det på tide med et navnebytte. Det kommer nemlig til å være vanskelig både å identifisere seg med, og å være stolt av, et selskap som tviholder på oljenavnet når oljealderen går mot slutten.

Å fortsette å tviholde på fossilsatsning, men med et nytt navn, vil ikke sikre Statoil en rolle som ubestriden helt i historiebøkene. Men, et navnebytte er likevel en del av den omstillingen også Statoil under alle omstendigheter inn i. Og til en viss grad er de allerede i gang. Statoil er i gang med satsning på fornybare energiløsninger. Selv om det, enn så lenge, går for sakte, beveger de seg tross alt med små skritt i retning mindre ensidig satsning på fossile prosjekter. Det er ikke nok, men det er et tegn. Også er det det uunngåelige: i løpet av århundret skal verden slutte å slippe ut klimagasser. Ingen scenarier som med en viss grad av sannsynlighet holder oss under 1,5 graders temperaturstigning, tillater utslipp av klimagasser når jeg, som i dag er 22 år, har passert femti.

Verden skal altså avslutte sin avhengighet av det produktet som Statoil i dag først og fremst tjener penger på - oil, olje. Og ja, dette er uunngåelig. Navnediskusjon bør derfor kunne føres (nesten) uten partipolitisk preferanse. Vissheten om at oljealderen innen århundret er omme - den deler alle oppegående politikere (og forhåpentligvis næringslivsledere!) i Norge. Når vi vet hvilken retning vi beveger oss i, og at vi helst skal bevege oss så raskt som mulig ut av oljealderen - er det egentlig ingen gode grunner til å vente med navnebyttet.

StatEnergy, FornybarStat, StatE, StatEL, Statstraum? Eller noe helt annet? Vi trenger et fresht navn som ikke lenger assosierer et av våre viktigste, kanskje aller viktigste, selskap med et produkt som ikke lenger skal brukes. Etter vårt syn bør det skje fort. Statoil har ingen tid å miste om de skal sikre oppslutning, stolthet og godt omdømme.

Så mener jo også vi i De Grønne at et slikt navnebytte burde ledsages av en omstilling av selskapet. Vi er blant de partiene som ønsker å bruke statens eiermakt i selskapet til å ruste det for framtida. Vi mener det i dag ikke lenger er noen tvil om at selskapet gambler med egen framtid. Det er ikke mer enn et par måneder siden Sysla meldte om at Statoil bare siden 2014 har tapt 121 milliarder på utenlandske prosjekter. Også de norske skattebetalernes penger tapes på Statoils feilinvesteringer. Først ble gasskraftverket på Kårstø nedlagt, nå er gasskraftverket på Mongstad også i ferd med å legges ned. Begge gasskraftverkene var enorme prestisjeprosjekter for både Jens Stoltenberg og oljebransjen. Goliat-plattformen kostet over 24 milliarder mer enn planlagt. Yme-plattformen kostet 14 milliarder og kom aldri i drift. Nå skal den hugges opp.

Verst av alt: vi risikerer at det blir verre. Statoil opererer i dag med forretningsplaner som krever at oljeprisen holder seg rundt et nivå som er overoptimistisk. Når det settes i gang prosjekter som krever oljepris langt over det vi kan forvente, med konkurranse fra fornybare energikilder, - ja da er det felleskapets midler som risikeres.

Situasjonen Statoil er i ferd med å påføre seg selv og min generasjon er alvorlig. Det satses tungt på en næring som kloden trenger at vi ikke er avhengige av lenger.  Men det er ikke for seint å snu. Å allerede nå begynne diskusjonen om hva et Statoil uten olje skal hete er riktig. Det vil vise en ambisjon om å bestå som et av våre viktigste selskaper også i en verden som ikke er på vei mot klimakrise.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for