Gå til hovedinnhold

Vannet stiger i badakeret, Søviknes

Publisert i Klassekampen 12.10.2017

I september kom en skikkelig gladnyhet fra en gruppe klimaforskere. Vi har kanskje bedre tid enn vi trodde til å kutte utslipp nok for å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Jubel og glede! Sørgelig nok vil en slik gladnyhet også representere en viss risiko.

Først og fremst er det risiko for at ansvarlige statsråder bruker rapporten til å så tvil om klimaforskningens troverdighet, og virkningen av menneskeskapte klimagassutslipp. Alle som jobber med klima, olje og energipolitikk, har et ansvar for å forsøke å forholde seg fordomsfrie og sannhetssøkende i møte med ny forskning. Å bruke en viktig rapport til å innkassere billige retoriske poeng er det stikk motsatte.

For ordens skyld; det er selvsagt bra at disse klimanyhetene videreformidles og gis oppmerksomhet. Utfordringen til oss som jobber med klimapolitikk er å drive en nyansert forskningsformidling og være ærlig om hvordan denne forskningen harmonerer med problembeskrivelsen vår. Så, hva sier egentlig rapporten? Kort oppsummert: at vi har litt bedre tid til å nå et mål som i utgangspunktet virket fullstendig urealistisk. Dette kan vi forklare litt grundigere ved å bruke et badekar som bilde. Kanten på badekaret utgjør det politiske målet om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Vi vet at utslipp av karbon fører til at temperaturen stiger. Karbonet er badevannet. Vi kan kalle badekaret for karbonbudsjettet. Karbonbudsjettet blir den mengden karbon vi kan slippe ut før målet om å unngå 1,5 grader med temperaturstigning ryker. I dag vet vi noen ting helt sikkert. Vi vet for eksempel at badekaret stadig fylles opp. Også vet vi vet at jo mer badevann som kommer i badekaret, desto nærmere kommer vi kanten. Vi vet sikkert at vi er i ferd med å nærme oss kanten. Også er det noen ting vi ikke vet helt sikkert. Vi vet for eksempel ikke nøyaktig hvor raskt  badevannet fyller badekaret. Dette er et av spørsmålene forskerne strever med. 

Slike spørsmål er vanskelige å finne ut av fordi det ikke går an å putte hele jordkloden inn i et laboratorium, og lage et eksperiment. Derfor må klimaforskerne bruke modeller. Hva slags data man putter inn i disse modellene avgjør hvilket resultat man får ut. Ved å se på temperaturstigningen siden førindustriell tid, og putte disse dataene inn i klimamodellene  har det inntil nylig vært antatt at vi bare har fire år (!)  på oss før badekaret er fullt. Det nye nå er at forskerne har justert modellene sine i tråd med temperaturøkningen som har vært de siste årene. Resultatet vi får ut, er at vi kanskje har opp til tjue år på oss før badekaret er fullt. Gode nyheter altså- Men, den nye kunnskapen om hvor fort badevannet fyller badekaret endrer ikke på følgende:
1) vi har et begrenset badekar/karbonbudsjett, 2) vi har liten tid igjen før badevannet/karbonet når kanten på badekaret/1,5-gradersmålet.

I lys av dette er det voldsomt provoserende når Terje Søviknes i sin omtale av rapporten sier til NRK at det er “[F]antastisk å høre MDG innrømmer stor usikkerhet rundt virkning av utslipp”, eller at “[m]an trenger mer kunnskap før man konkluderer om klimagassutslipp.” Det ville vært mer presist å si: “det er fantastisk at vi kan ha en opplyst diskusjon om hvor raskt virkningen av utslippene våre inntreffer”, eller “det er bra med ny kunnskap, men konklusjonen er stadig at at vi  innmari dårlig tid, hvis vi skal skru av badevannet i tide”.  Søviknes bruker i stedet rapporten til å avdramatisere den kunnskapen vi allerede besitter, og å indirekte så tvil om klimaforskningens troverdighet. Søviknes overforenkler grovt når han i generelle vendinger påstår at det er stor usikkerhet rundt virkningen av utslipp, eller at man trenger mer kunnskap før man konkluderer om klimagassutslipp.

Klimaforskningens forbannelse er tosidig. Dramatikken i den kunnskapen vi besitter er på den ene siden så voldsom at folk flest later til å stikke hodet i sanden. Når forskningen gir oss noen lyspunkter risikerer vi at dette blir en hvilepute i enda flere år vi kunne brukt på å skru av krana og stanse overoppfylling av badekaret. Med dette som bakteppe er det politikernes fordømte plikt å kommunisere tydelig og nyansert. Søviknes overforenkling og klimaminister Helgesens påfallende taushet representerer det motsatte. Den kunnskapen vi besitter om menneskenes påvirkning på den globale temperaturen gir oss fortsatt en overtydelig marsjordre: vi må umiddelbart kutte utslipp i en voldsom fart. I den forbindelse er det også viktig å nevne at scenariet som presenteres i rapporten anslår en 66% sannsynlighet for å unngå at vannet renner over badekarets kant, hvis vi bruker 20 år på å stanse krana. Både føre-var-prinsippet, denne rapporten og vissheten om at hver brøkdel av en grad med temperaturstigning vi bekjemper redder liv,  taler fortsatt for at vi må handle nå.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker