Anna Kvam

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

I juli under var jeg på en fest. Der møtte jeg noe folk som hadde brukt ettermiddagen på inne på festivalområdet til Oslo Pride. Den ene fyren jeg snakka med syntes det hadde vært moro. Men også litt rart. Som hetero syntes han det var uvant å bli sjekka opp av så mange menn. Ikke direkte ubehagelig kanskje, men snålt.
Vi prata en stund, også tenkte jeg etterpå. Tenk hvor viktig det er å at de av oss som tilhører en majoritet i et lite glimt får kjenne på hvordan det kan være å tilhøre en minoritet. Tenk så sunt det var for han hetero fyren å være en del av en heterofil minoritet, om enn bare for en ettermiddag. Å vise fram, og stille spørsmål ved de normene som vi hele tiden styrer etter - det er så viktig.
Feiringen av Pride er blant annet med på det. Å hjelpe folk som har det trygt og behaglig inne i majoriteten med å være normkritisk. Han fyren som jeg møtte får forhåpentligvis en dypere forståelse for hvordan det er å alltid bli møtt med antagelsen om at kjæresten din er av det m…