Gå til hovedinnhold

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.
 
Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper.
Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunnen? Virkelighetsforståelsen brister på en måte som leder til merkelige konklusjoner: for det første blir det sett vekk fra at det allerede finnes samfunnsforhold som helt åpenbart motiverer folk til å skaffe seg jobb. Denne blindheten, bevisst eller ikke, leder til konklusjonen om at når for få unge er i jobb så må det være slik at de ikke motiveres i tilstrekkelig grad.
Det er påfallende hvordan nøyaktig den samme tankegangen preger politikken for høyere utdanning. Når regjeringen kutter i omgjøringslånet for alle studiepoeng som ikke blir del av en bachelor- eller mastergrad, så er det med begrunnelsen: flere må fullføre graden sin. Hittil har det vært slik at studenter får en studiestøtte hvor rundt halvparten blir gjort om til stipend om du består eksamen tilsvarende 30 studiepoeng per semester.
Nå blir det en langt mindre andel av studiestøtten per semester, som blir gjort om til stipend, hvis studiepoengene til slutt ikke inngår i en grad. Dette betyr i praksis at folk som tar årsstudium, folk som tar fag på toppen av en grad for å bytte studieprogram, folk som “bare” går en halv grad fordi de får jobb, får barn eller på andre måter bidrar til samfunnet (slik som regjeringen ønsker!), skal straffes økonomisk.
Som om det ikke allerede finnes insentiver til å fullføre graden sin. Som om det ikke allerede er gode grunner til å gjøre programmet ferdig, når stadig flere etterspør høyt utdannet arbeidskraft, studiestøtta belønner deg for å bestå eksamen og fullført grad systematisk gir  høyere lønn. Hva med å snu spørsmålet her også: hva kan være grunnen til at folk tar studiepoeng som aldri blir del av en grad? Ofte vil svaret enten være at de har funnet noe annet nyttig å drive med, har tatt et bedre valg om hva de vil studere, eller rett og slett har blitt syke eller ute av stand til å fullføre. 
Like påfallende: begrunnelsene for å endre trygdereglene for flyktninger, ved blant annet å skjerpe botidskravet fra tre til fem år, før rettighetene til en rekke trygdeytelser utløses.
"Vi må oppmuntre flyktninger til å komme i jobb og stå på egne ben", sier Anniken Hauglie. Som om det ikke allerede er åpenbare fordeler ved å komme seg i jobb for flyktninger. Som om flyktninger ikke selv er interessert nok i å stå på egne ben. Som om det ikke finnes noe fra før som taler for å komme seg i arbeid. Vi snur spørsmålet igjen: hva kan være grunnen til at såpass mange flyktninger ikke er i jobb, når fordelene ved å komme seg i jobb er så mange? Kanskje at språkopplæringa er for dårlig. Eller at det fortsatt foregår systematisk diskriminering i ansettelsesprosesser. Eller at traumene fra krig, nød og flukt faktisk er så omfattende at man ikke kommer i jobb, til tross for de insentivene som allerede finnes.
Poenget er ikke kategorisk å skyte ned ethvert forslag til politisk endring som skal sikre høyere sysselsettingsgrad eller å flere til å utnytte åra de har tilgang på studiestøtte. Snarere er det både påfallende og bekymringsfullt at regjeringen er så blind for allerede eksisterende strukturer. Svaret er liksom alltid at vi umulig kan ha fått et hardt nok spark bak, når vi ikke oppfører oss “perfekt”. Regjeringen burde heller litt oftere stille spørsmålet: hva kan være grunnen til at vi ikke oppfører oss slik regjeringen ønsker, når så mye allerede dytter oss retning “perfeksjon”. Svarene vil kanskje gi grobunn for andre, og bedre, politiske virkemidler enn å kutte i AAP, trygdeytelser og stipend til flittige studenter.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker