Gå til hovedinnhold

Luftfarten må også kutte utslipp


Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det.


Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk av personbil. Når vi også vet at prisen for en slik helgetur lett kan komme nedi  500 kroner tur-retur, så er det åpenbart at vi har med et systemproblem å gjøre. Det er et systemproblem når det alltid er billigst og enklest å velge fossildrevne fly framfor andre alternativer. Når det er billigst og enklest både utenlands og innenlands, for privatpersoner, jobbreisende og varer. Hviler ansvaret for dette systemproblemet på enkeltmennesker? Nei. Det hviler ikke på turister, pendlere eller bedrifter. Som politiker er det ikke min oppgave å fortelle folk at de burde velge annerledes innenfor det systemet som eksisterer. Oppgaven, for en ansvarlig klimapolitiker, er å endre systemet.


Den gode nyheten er at vi, til tross for makthavende politikeres mangel på handlekraft, har effektive virkemidler for å kutte utslippene i luftfartsektoren. For det første må satsningen på forsøk med el-fly bli langt mer ambisiøs. Det er blant annet derfor vi i De Grønne er stolte av å ha foreslått å gjøre Finnmark til testfylke for elektriske fly. Forhåpentligvis er dette et skritt på veien mot et teknologisk gjennombrudd tar oss litt nærmere el-fly som kan brukes kommersielt. Ambisjonen om at et slikt gjennombrudd skjer i Norge mener jeg regjeringen burde ha. For det andre må vi gjennomføre en politikk for drastisk forbedring av alternative transportmidler på de strekningene hvor dette er mulig. Det gjelder en del innenlandsruter, for eksempel Oslo-Bergen. Med riktige samferdselspolitiske prioriteringer kunne reisetiden på Bergensbanen vært redusert ned mot fire timer innen 2025. Dessverre tyder ikke lekkasjene fra regjeringens nasjonale transportplan på at de jernbaneprosjektene som er nødvendige for å nå dette målet, skal prioriteres fort nok.


Vi må også erkjenne at en del av systemproblemet med luftfarten i dag er prisnivået. Det er ingen andre tjenester som er så feilpriset i forhold til den reelle klimakostnaden tjenesten tilsvarer. Om politikerne mener alvor med de klimaforpliktelsene som stortinget har vedtatt etter forslag fra regjeringen, så kan vi ikke opprettholde misforholdet mellom billettprisene på fly og den reelle klimakostnaden. Da vil vi for det første ikke nå klimamålene våre. For det andre er det noen andre som på urettferdigvis blir påført den faktiske kostnaden. Våre barn og barnebarn. Dette handler selvfølgelig ikke om at klimapolitikere ikke liker fly og reising. Det handler om at luftfartsektoren ikke kan unntas de forpliktelsene som vi forventer at både privatbilister, lastebileiere, oljesektor og byggenæring skal være med på å nå. Når sittende politikere til tross for dette ikke tør å innføre den politikken som virker er det mot bedre vitende. Satsing på biodrivstoff er ikke nok. Det totale volumet av flyreiser må reduseres.

Vi skal ikke slutte å reise, men politikerne har et ansvar for å gjøre reisemønsteret vårt mer bærekraftig. I alle fall hvis vi også vil la dagens oppvoksende generasjon ha samme glede av middelhavsstrender og safari. Det handler om å ta vare på reisemålene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for