Gå til hovedinnhold

Berettiget harme berettiger ikke vold

En mann er i Stavanger tingrett dømt for vold mot sin partner. Han har fått strafferabatt fordi han visstnok var "berettiget i sin harme", da han banka opp dama si etter å ha avslørt hennes utroskap. Det gjør meg redd. Og ordene som falt i en radiodebatt i kjølvannet av dommen gjør meg sint: "vi burde alle være enige om at harmen er berettiget i en slik situasjon". Vel, kanskje er harmen berettiget. Men harme berettiger ikke vold. Harme kan forklare vold. Men berettige det sånn uten videre? Nei.
Heldigvis har vi, såvidt jeg har greid å undersøke, ikke en rettspraksis i Norge for å gi denne typen strafferabatter - enn så lenge. Det finnes anledning til å gi strafferabatt. Praksis er, såvidt jeg forstår, at dette benyttes i mer ekstreme tilfeller hvor vold eksempelvis fremprovoseres av andre straffbare handlinger. Men utroskap er ikke en straffbar handling. Umoralsk, kanskje, men ikke straffbart. Og jeg tror dette er en av de to grunnene til at denne strafferabatten skremmer meg. Den er et skritt på veien mot et samfunn hvor handlinger som _ikke_ er straffbare skal berettige handlinger som _er_ straffbare. Å gå med på et slikt premiss virker veldig veldig rart. Hvor skal da grensen gå? Hvilke lovlige handlinger som fremprovoserer vold skal være utgangspunkt for strafferabatt, og hvilke lovlige handlinger skal ikke være det? Partnere kan bedrive all slags faenskap overfor hverandre: utroskap, mobbing, baksnakking, kjefting og utfrysing. Ingenting av dette er ulovlig, og hvordan i all verden skal da grensen trekkes i en rettsal?
Men mest av alt skremmer dette meg fordi jeg ikke et sekund tror eksempelet i denne saken er tilfeldig. Vi hører ikke om vinningskriminelle som får strafferabatt fordi de hadde dårlig råd. Vi hører ikke om råkjørere som får strafferabatt fordi de skulle rekke noe innmari viktig på jobben. Vi hører ikke om rusavhengige som får strafferabatt fordi skuddet de satte var berettiga på grunn av rusavhengighet. Men vi hører om voldsutøvere som får strafferabatt når den de slo var utro. Jeg kan ikke annet enn å frykte at det betyr at vi fortsatt har en sørgelig lang vei å gå i kampen mot vold i nære relasjoner. Når folk skal måtte tvile på om de er medskyldige i volden de utsettes for, uten å ha gjort noe straffbart, så er det noe alvorlig galt.

At det oftest er kvinner som havner i en sånn situasjon er en av grunnene til at jeg skal gå i tog på 8. mars.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer