Gå til hovedinnhold

Berettiget harme berettiger ikke vold

En mann er i Stavanger tingrett dømt for vold mot sin partner. Han har fått strafferabatt fordi han visstnok var "berettiget i sin harme", da han banka opp dama si etter å ha avslørt hennes utroskap. Det gjør meg redd. Og ordene som falt i en radiodebatt i kjølvannet av dommen gjør meg sint: "vi burde alle være enige om at harmen er berettiget i en slik situasjon". Vel, kanskje er harmen berettiget. Men harme berettiger ikke vold. Harme kan forklare vold. Men berettige det sånn uten videre? Nei.

Heldigvis har vi, såvidt jeg har greid å undersøke, ikke en rettspraksis i Norge for å gi denne typen strafferabatter - enn så lenge. Det finnes anledning til å gi strafferabatt. Praksis er, såvidt jeg forstår, at dette benyttes i mer ekstreme tilfeller hvor vold eksempelvis fremprovoseres av andre straffbare handlinger. Men utroskap er ikke en straffbar handling. Umoralsk, kanskje, men ikke straffbart. Og jeg tror dette er en av de to grunnene til at denne strafferabatten skremmer meg. Den er et skritt på veien mot et samfunn hvor handlinger som _ikke_ er straffbare skal berettige handlinger som _er_ straffbare. Å gå med på et slikt premiss virker veldig veldig rart. Hvor skal da grensen gå? Hvilke lovlige handlinger som fremprovoserer vold skal være utgangspunkt for strafferabatt, og hvilke lovlige handlinger skal ikke være det? Partnere kan bedrive all slags faenskap overfor hverandre: utroskap, mobbing, baksnakking, kjefting og utfrysing. Ingenting av dette er ulovlig, og hvordan i all verden skal da grensen trekkes i en rettsal?

Men mest av alt skremmer dette meg fordi jeg ikke et sekund tror eksempelet i denne saken er tilfeldig. Vi hører ikke om vinningskriminelle som får strafferabatt fordi de hadde dårlig råd. Vi hører ikke om råkjørere som får strafferabatt fordi de skulle rekke noe innmari viktig på jobben. Vi hører ikke om rusavhengige som får strafferabatt fordi skuddet de satte var berettiga på grunn av rusavhengighet. Men vi hører om voldsutøvere som får strafferabatt når den de slo var utro. Jeg kan ikke annet enn å frykte at det betyr at vi fortsatt har en sørgelig lang vei å gå i kampen mot vold i nære relasjoner. Når folk skal måtte tvile på om de er medskyldige i volden de utsettes for, uten å ha gjort noe straffbart, så er det noe alvorlig galt.

At det oftest er kvinner som havner i en sånn situasjon er en av grunnene til at jeg skal gå i tog på 8. mars.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…