Gå til hovedinnhold
Senk stemmerettsalderen!

NRK rapporterte i fjor sommer en økning i antall eldre som inntar valglistene. Det gjenspeiler utviklingen i velgermassen. Når vi lever lengre blir det flere eldre velgere. Denne tendensen må møtes med et konkret tiltak for å justere balansen i velgermassen. Stemmerettsalderen bør senkes.

Politikk er interessekamp. Den sterkeste interessegruppa er den som teller flest velgere. Da kommer en ikke bort fra at landets eldre garde har blitt en velgergruppe med stadig sterkere innflytelse. Kampen om velgerne er et nullsumspill. Derfra kan vi slutte at når velgergruppe får større muskelstyrke så går det på bekostning av andre velgergrupper.

Frank Aarebrot er en av få som tar utgangspunkt i demografi når han tar til orde for å senke stemmerettsalderen. Han har gått så langt som å foreslå å gi tolvåringer stemmerett. Ikke først og fremst fordi vi må få opp antall førstegangsvelgere eller øke den politiske bevisstheten hos ungdom spesielt. Men fordi det er et begynnende demokratisk underskudd hos de yngre.  

Hvordan har det skjedd? Levealderen har steget, pensjonsalderen har sunket og vi får barn senere. Resultatet er at pensjonistene er en større og sterkere velgergruppe enn for et par generasjoner tilbake. I 2050 vil det være over tre ganger så mange pensjonister per arbeidstaker som i 1950. I min generasjon vil hver arbeidstaker finansiere 4,5 pensjoner hver over skatteseddelen. Det er altså ikke snakk om en moderat endring i velgersammensetning, men en massiv balanseendring.

En skal være forsiktig å generalisere enkeltindividers politiske syn på bakgrunn av alder. Likevel vet vi at det ikke er den yngste velgermassen som oppgir pensjonsutbetalinger som politisk hovedsak. Det er heller ikke pensjonister som oppgir barnehagedekning som viktigste politiske interesse. Da er vi nødt til å ta på alvor det at den yngste velgermassen har fått mindre kjøttvekt i den politiske interessekampen. Det er betimelig å spørre seg hvilke utslag dette har gitt eller vil kunne gi seg i framtidige budsjettprioriteringer.

Når velgermassen er blitt utvidet i den ene enden av skalaen er det rimelig å utvide den også i andre enden. Det kan en løse ved å gi sekstenåringer stemmerett. Til høsten gjennomføres det for andre gang et prøveprosjekt hvor 20 kommuner gir sekstenåringer anledning til å stemme. Etter tilsvarende prøveprosjekt i 2011 laget Institutt for Samfunnsforskning en større rapport om resultatet og hvilke forventninger til prosjektet som innfridde.

Rapporten viste at forsøksprosjektet resulterte i at vi fikk flere unge folkevalgte. Unge ga unge flere kryss og slengere. Dette viser at en av de ønskede effektene ved prosjektet inntraff.

Rapporten påviste også at seksten og syttenåringene seg utover den politiske skalaen tilsvarende gjennomsnittsbefolkningen. At unge sprer seg over hele den politiske skalaen er interessant i sammenheng med det demografiske argumentet. Når den yngste velgergruppa blir tyngre i alle partienes velgermasser blir det en gruppe som alle partiene må lytte til mer til.

At seksten og syttenåringene stemte på hele det politiske spekteret slår dessuten beina under myten om at sekstenåringer ikke er modne nok til å forvalte en stemmerett.

En annen vanlig innvending mot å senke stemmerettsalder er at den da ikke sammenfaller med myndighetsalder. Dette argumentet har et galt premiss; at myndighetsalder skal sammenfalle med alle rettigheter og plikter en har som samfunnsborger. Både aldersgrense på brennevinskjøp, kriminell lavalder er eksempler på at slik er det ikke.

Sist, men ikke minst: å gi stemmerett til seksten og syttenåringer viste seg å være knirkefritt å gjennomføre. Det var ingen praktiske vanskeligheter.  

Vi står da igjen med få ankepunkter mot å senke stemmerettsalderen. Måtte dette valget bli det siste hvor vi bare prøver å la seksten og yttenåringer stemme.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker