Gå til hovedinnhold

Dobbeltstandarder i ruspolitikken

-Erna Solberg og Knut Arild Hareide lot seg imponere.
Dette var ingressen i Dagbladets sak om Stokka sykehjem i Stavanger hvor eldre alkoholikere får anledning til å tilbringe siste del av livet på en verdig måte. Siv, Erna, Knut Arild og Trine roser avdelinga hvor beboerne får handle på polet noen ganger i uka, og er sammen når de drikker, og ellers får et verdig pleietilbud som gir dem mulighet til å pleie et sosialt fellesskap og opprettholde en viss personlig autonomi. Dette er veldig bra. Samtidig synliggjør det en sørgelig dobbeltstandard i ruspolitikken.

Knut Arild Hareide sier til Dagbladet at tilbudet på Stokka gir beboerne trygghet og verdighet. Han var attpåtil glad han kom på “den riktige dagen” da beboerne hadde vært og handla øl. Det er prisverdig at Hareide roser et tilbud som åpenbart er skadereduserende for brukerne. Samtidig er det vanskelig å glemme at Hareide representerer et parti som står for en fundamentalt annen linje over for mennesker som er avhengig av andre stoffer enn alkohol. Det er ikke lenge siden KrF-politikere i Oslo aksepterte at politiet grep inn når det var lang kø utenfor det kommunale sprøyterommet. For å sette det på spissen: Eldre alkoholavhengige får husrom, statsrådbesøk og fellestransport til polet. Heroinavhengige får ikke engang en varmestue, og ei heller fred fra politiet, ved sprøyterommet.


Statsrådenes uhemmede ros av tilbudet på Stokka sykehjem viser fram hvor ulike moralske holdninger som gjelder avhengig av hvilken type stoffavhengighet det er snakk om. Dette hemmer arbeidet for en effektiv, pragmatisk og fordomsfri ruspolitikk. Dobbeltstandardene i ruspolitikken må derfor motarbeides.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer