Gå til hovedinnhold

Dobbeltstandarder i ruspolitikken

-Erna Solberg og Knut Arild Hareide lot seg imponere.
Dette var ingressen i Dagbladets sak om Stokka sykehjem i Stavanger hvor eldre alkoholikere får anledning til å tilbringe siste del av livet på en verdig måte. Siv, Erna, Knut Arild og Trine roser avdelinga hvor beboerne får handle på polet noen ganger i uka, og er sammen når de drikker, og ellers får et verdig pleietilbud som gir dem mulighet til å pleie et sosialt fellesskap og opprettholde en viss personlig autonomi. Dette er veldig bra. Samtidig synliggjør det en sørgelig dobbeltstandard i ruspolitikken.

Knut Arild Hareide sier til Dagbladet at tilbudet på Stokka gir beboerne trygghet og verdighet. Han var attpåtil glad han kom på “den riktige dagen” da beboerne hadde vært og handla øl. Det er prisverdig at Hareide roser et tilbud som åpenbart er skadereduserende for brukerne. Samtidig er det vanskelig å glemme at Hareide representerer et parti som står for en fundamentalt annen linje over for mennesker som er avhengig av andre stoffer enn alkohol. Det er ikke lenge siden KrF-politikere i Oslo aksepterte at politiet grep inn når det var lang kø utenfor det kommunale sprøyterommet. For å sette det på spissen: Eldre alkoholavhengige får husrom, statsrådbesøk og fellestransport til polet. Heroinavhengige får ikke engang en varmestue, og ei heller fred fra politiet, ved sprøyterommet.


Statsrådenes uhemmede ros av tilbudet på Stokka sykehjem viser fram hvor ulike moralske holdninger som gjelder avhengig av hvilken type stoffavhengighet det er snakk om. Dette hemmer arbeidet for en effektiv, pragmatisk og fordomsfri ruspolitikk. Dobbeltstandardene i ruspolitikken må derfor motarbeides.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for