Gå til hovedinnhold

Dobbeltstandarder i ruspolitikken

-Erna Solberg og Knut Arild Hareide lot seg imponere.
Dette var ingressen i Dagbladets sak om Stokka sykehjem i Stavanger hvor eldre alkoholikere får anledning til å tilbringe siste del av livet på en verdig måte. Siv, Erna, Knut Arild og Trine roser avdelinga hvor beboerne får handle på polet noen ganger i uka, og er sammen når de drikker, og ellers får et verdig pleietilbud som gir dem mulighet til å pleie et sosialt fellesskap og opprettholde en viss personlig autonomi. Dette er veldig bra. Samtidig synliggjør det en sørgelig dobbeltstandard i ruspolitikken.

Knut Arild Hareide sier til Dagbladet at tilbudet på Stokka gir beboerne trygghet og verdighet. Han var attpåtil glad han kom på “den riktige dagen” da beboerne hadde vært og handla øl. Det er prisverdig at Hareide roser et tilbud som åpenbart er skadereduserende for brukerne. Samtidig er det vanskelig å glemme at Hareide representerer et parti som står for en fundamentalt annen linje over for mennesker som er avhengig av andre stoffer enn alkohol. Det er ikke lenge siden KrF-politikere i Oslo aksepterte at politiet grep inn når det var lang kø utenfor det kommunale sprøyterommet. For å sette det på spissen: Eldre alkoholavhengige får husrom, statsrådbesøk og fellestransport til polet. Heroinavhengige får ikke engang en varmestue, og ei heller fred fra politiet, ved sprøyterommet.


Statsrådenes uhemmede ros av tilbudet på Stokka sykehjem viser fram hvor ulike moralske holdninger som gjelder avhengig av hvilken type stoffavhengighet det er snakk om. Dette hemmer arbeidet for en effektiv, pragmatisk og fordomsfri ruspolitikk. Dobbeltstandardene i ruspolitikken må derfor motarbeides.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…