Exphil bør forbli obligatorisk

“Universitetene må legge fra seg hundreårige tradisjoner til fordel for relevant kunnskap”. Slik åpner Johan Hertzberg teksten hvor han tar til orde for å gjøre ExPhil valgfritt. Hertzberg påstår altså at det er et motsetningsforhold mellom tradisjoner og relevant kunnskap. Merkelig. Dette er bare den første av en rekke feilslutninger som gjør Hertzbergs innlegg til et glimrende eksempel på nettopp hvorfor ExPhil bør beholdes, ja kanskje endatil utvides.

Hertzberg går med på at formålet med ExPhil er godt, men at faget likevel ikke fungerer etter hensikten. Han sier målet med ExPhil skal være å bidra til kritisk tenkning og refleksjon blant studentene, samt å gi dem et best mulig utgangspunkt for å være kritiske til sitt eget fag. Fra dette utgangspunktet hopper Hertzberg ganske raskt til konklusjonen: løsningen er å gi fagmiljøene er frihet og selvstendighet til selv å besørge formålet ExPhil har i dag. Det er flere problemer med dette argumentet.

For det første virker det ikke som Hertzberg vurderer hvorvidt det å se på sitt eget fag med et annet blikk enn det fagmiljøet selv produserer, kan bidra til kritisk refleksjon. Hertzberg syns visst at kritisk tenkning og refleksjon rundt eget fag automatisk sikres best innenfor det relevante fagmiljøets rammer. Det er nettopp denne typen holdning til eget fagområdes fortreffelighet ExPhil skal rokke ved. Ideen om at et bredt innsyn i mangfoldet av etiske problemstillinger som kan oppstå i livet, såvel som forskningen og studievirksomheten, er av generell nytte, er nettopp århundregammel. Det har Hertzberg helt rett i. Og det med god grunn. Litt historie om universitetene som institusjon og generell vitenskapelig virksomhet er et godt fundament for videre studier og forskning.

For det andre virker det ikke som Hertzberg vurderer muligheten for at tverrfaglighet kan være et gode i seg selv. Å få et lite innblikk i hvordan ulike vitenskaper, med ulike vitenskapelige metoder, har berettigelse, kan begrunnes og kritiseres, er et viktig verktøy, for å sikre kritisk refleksjon. Å se sitt eget fagområde fra en annen vinkel, eller i sammenheng med den universitetstradisjonen det inngår i, ruster mot ensporethet og farlige blindsoner. Det er også underlig at Hertzberg ser det at vi blir mer spesialiserte innenfor egne fagområder som argument mot et obligatorisk ExPhil-fag. Er ikke nettopp det forholdet med på å gjøre innsikt i vitenskapsteori, historie og etikk og vitenskapelige metoder viktigere enn noen gang?

At ExPhil-faget har potensial for forbedring går jeg gjerne med på. Hva som leses, hvordan undervisningen foregår og hvilke krav som skal stilles til studentene bør diskuteres løpende. Hertzberg virker kråsikker på at det enkelte fagområde selv er i stand til å fylle det som i dag er ExPhils hensikt. Da blir jeg nysgjerrig på hva han tenker om nettopp ExPhil slik faget er utformet på UiO i dag, sammenlignet med hva han ser for seg og argumenterer for. Et slikt svar fra Hertzberg kan også en pekepinn på hvorvidt han egentlig har tatt seg bryet med å gjennomgå og innholdet i dagens ExPhil i det hele tatt.