Gå til hovedinnhold

Exphil bør forbli obligatorisk

“Universitetene må legge fra seg hundreårige tradisjoner til fordel for relevant kunnskap”. Slik åpner Johan Hertzberg teksten hvor han tar til orde for å gjøre ExPhil valgfritt. Hertzberg påstår altså at det er et motsetningsforhold mellom tradisjoner og relevant kunnskap. Merkelig. Dette er bare den første av en rekke feilslutninger som gjør Hertzbergs innlegg til et glimrende eksempel på nettopp hvorfor ExPhil bør beholdes, ja kanskje endatil utvides.

Hertzberg går med på at formålet med ExPhil er godt, men at faget likevel ikke fungerer etter hensikten. Han sier målet med ExPhil skal være å bidra til kritisk tenkning og refleksjon blant studentene, samt å gi dem et best mulig utgangspunkt for å være kritiske til sitt eget fag. Fra dette utgangspunktet hopper Hertzberg ganske raskt til konklusjonen: løsningen er å gi fagmiljøene er frihet og selvstendighet til selv å besørge formålet ExPhil har i dag. Det er flere problemer med dette argumentet.

For det første virker det ikke som Hertzberg vurderer hvorvidt det å se på sitt eget fag med et annet blikk enn det fagmiljøet selv produserer, kan bidra til kritisk refleksjon. Hertzberg syns visst at kritisk tenkning og refleksjon rundt eget fag automatisk sikres best innenfor det relevante fagmiljøets rammer. Det er nettopp denne typen holdning til eget fagområdes fortreffelighet ExPhil skal rokke ved. Ideen om at et bredt innsyn i mangfoldet av etiske problemstillinger som kan oppstå i livet, såvel som forskningen og studievirksomheten, er av generell nytte, er nettopp århundregammel. Det har Hertzberg helt rett i. Og det med god grunn. Litt historie om universitetene som institusjon og generell vitenskapelig virksomhet er et godt fundament for videre studier og forskning.

For det andre virker det ikke som Hertzberg vurderer muligheten for at tverrfaglighet kan være et gode i seg selv. Å få et lite innblikk i hvordan ulike vitenskaper, med ulike vitenskapelige metoder, har berettigelse, kan begrunnes og kritiseres, er et viktig verktøy, for å sikre kritisk refleksjon. Å se sitt eget fagområde fra en annen vinkel, eller i sammenheng med den universitetstradisjonen det inngår i, ruster mot ensporethet og farlige blindsoner. Det er også underlig at Hertzberg ser det at vi blir mer spesialiserte innenfor egne fagområder som argument mot et obligatorisk ExPhil-fag. Er ikke nettopp det forholdet med på å gjøre innsikt i vitenskapsteori, historie og etikk og vitenskapelige metoder viktigere enn noen gang?

At ExPhil-faget har potensial for forbedring går jeg gjerne med på. Hva som leses, hvordan undervisningen foregår og hvilke krav som skal stilles til studentene bør diskuteres løpende. Hertzberg virker kråsikker på at det enkelte fagområde selv er i stand til å fylle det som i dag er ExPhils hensikt. Da blir jeg nysgjerrig på hva han tenker om nettopp ExPhil slik faget er utformet på UiO i dag, sammenlignet med hva han ser for seg og argumenterer for. Et slikt svar fra Hertzberg kan også en pekepinn på hvorvidt han egentlig har tatt seg bryet med å gjennomgå og innholdet i dagens ExPhil i det hele tatt.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…