Kommentarfelt - ingen heltedåd å stenge dem

Det settes jevnlig søkelys på hvordan offentlige personer rammes av hets og trusler i kommentarfelt. Nettavisen, som siste i rekka, har valgt å stenge sine egne kommentarfelt. Tidligere i år brukte redaktør Gunnar Stavrum denne avgjørelsen til å  fremstå som ansvarlig i møte med hat på nett. Men hans avgjørelse er ingen ren heltedåd.

Både politikere, kunstnere, bloggere og forfattere, for å nevne noen, rammes hardt av hets og trusler på internett. Vi vet stadig mer om omfanget av fenomenet og konsekvensene det har for offentlige personer. Senest i vår lanserte Amnesty en rapport som undersøker hvordan kvinnelige politikere rammes. Funnene var nitriste. Ikke bare er det svært belastende for enkeltpersonene som rammes. Samfunnet går glipp av viktige stemmer. For ja, det finnes dessverre mange av de som rett og slett trues eller hetses ut av det offentlige ordskiftet.

Dette er nedslående saker. Kanskje særlig er det leit for de som håpet at en slags demokratisk meningsrevolusjon skulle følge i kjølvannet av at stadig flere plattformer for diskusjon ble åpnet for alle. Men, det har ikke blitt mer plass til alle. Ikke at det er svart hvitt: Selvsagt gir internett oss alle muligheter til å spre all mulig slags informasjon på nye måter. Men det offentlige ordskiftet har også blitt en arena hvor deltagelse er blitt mer risikabelt for de fleste. Det har blitt mer plass særlig til de som vil ta fra andre plassen: hetserne.

Flere aviser har fulgt opp med å stenge kommentarfeltene under nyhetssakene sine. Dagbladet er ett eksempel. Sist ute er Nettavisen. I den anledning var redaktør Gunnar Stavrum gjest i et innslag på Dagsrevyen denne uka. Her fikk redaktøren fremstå som en slags ridderskikkelse, i møte med trollene på nett. For Nettavisen har, ifølge Stavrum, tatt ansvar ved å stenge egne kommentarfelt. At en slik avgjørelse gjør nettrollene mindre velkomne på Nettavisens egeneide plattformer er udiskutabelt. Det er på flere måter en rosverdig avgjørelse.

Avgjørelsen er derimot ikke synonym med at Nettavisen nå har en gjennomgående ansvarlig  praksis i møte med hets og trusler i kommentarfelt. Avgjørelsen om å stenge egne kommentarfelt kan fungere som en lynavleder for alt det grumset som skrives under Nettavisens saker på andre plattformer. Dette problemet gjelder ikke bare Nettavisen. Når jeg nå eksplisitt adresserer denne avisa, er det fordi Stavrum så gladelig tok rollen som ansvarlig mann på TV. Jeg skal utdype hvorfor.

Det minst to forhold som unektelig gjør at Nettavisens “heltedåd” blekner. For det første har redaksjonen åpenbart et motiv for å stenge kommentarfeltet med hensyn til egennytte. De frigjør nemlig med dette masse arbeidskapasitet. Det er avisredaksjonenes ansvar å moderere egne kommentarfelt, og med det luke ut trusler eller eksplisitt rasisme. Dette kan dessverre være en særdeles tidkrevende jobb. Nå frigjør redaksjonen disse arbeidstimene. Dette motivet er forsåvidt helt legitimt, men er ikke akkurat rein altruisme.

Verre en forrige poeng, er det at Nettavisen får framstå som om de nå har sluttet å bruke kommentarfeltdynamikken for å skape klikk på sine saker. Slik er det ikke. I 2019 foregår nemlig det aller meste av kommentarfeltaktivitet på sosiale medier. Mesteparten av kommentartrafikken Nettavisens saker skaper skjer ikke i kommentarfeltene på deres egne plattformer, men i kommentarfeltene på Facebook. På sistnevnte plattform har redaksjonen, i følge seg selv, ikke et juridisk ansvar for å fjerne trusler og reinspikka rasisme. Det var i alle fall svaret de ga meg, som sitat i en nyhetssak riktignok, da jeg fikk bistand til å kontakte redaksjonen i forbindelse med trusler som fremkom i et kommentarfelt på deres Facebook-side. Svaret var at Facebook til syvende og sist har det juridiske ansvaret for å håndtere trusler og rasisme i slike tilfeller. Vel kan dette være sant. Men redaksjonens svar levner liten tvil om at Nettavisen føler seg mindre forpliktet til å moderere kommentarfeltene på sin Facebook-side enn på Nettavisen.no.

Det er dette som gjør at Gunnar Stavrum kan sitte på Dagsrevyen og flotte seg med å “ha tatt ansvar”, samtidig som det flommer over av rasisme av verste sort i kommentarfeltene under lenken de samme ettermiddag har delt på Facebook. Dette er et faktum som gjør at vi slettes ikke kan slutte å diskutere hva slags ansvar norske avisredaksjoner har for moderering av kommentarfelt, selv om stadig flere stenger sine egne.