Det settes jevnlig søkelys på
hvordan offentlige personer rammes av hets og trusler i kommentarfelt.
Nettavisen, som siste i rekka, har valgt å stenge sine egne kommentarfelt. Tidligere i år brukte redaktør Gunnar Stavrum denne avgjørelsen til å fremstå som ansvarlig i møte med hat på nett. Men hans avgjørelse er ingen ren heltedåd.
Både
politikere, kunstnere, bloggere og forfattere, for å nevne noen, rammes hardt
av hets og trusler på internett. Vi vet stadig mer om omfanget av fenomenet og
konsekvensene det har for offentlige personer. Senest i vår lanserte Amnesty en rapport som undersøker hvordan
kvinnelige politikere rammes. Funnene var nitriste. Ikke bare er det svært
belastende for enkeltpersonene som rammes. Samfunnet går glipp av viktige
stemmer. For ja, det finnes dessverre mange av de som rett og slett trues eller
hetses ut av det offentlige ordskiftet.
Dette
er nedslående saker. Kanskje særlig er det leit for de som håpet at en slags
demokratisk meningsrevolusjon skulle følge i kjølvannet av at stadig flere
plattformer for diskusjon ble åpnet for alle. Men, det har ikke blitt mer plass
til alle. Ikke at det er svart hvitt: Selvsagt gir internett oss alle
muligheter til å spre all mulig slags informasjon på nye måter. Men det
offentlige ordskiftet har også blitt en arena hvor deltagelse er blitt mer
risikabelt for de fleste. Det har blitt mer plass særlig til de som vil ta fra
andre plassen: hetserne.
Flere
aviser har fulgt opp med å stenge kommentarfeltene under nyhetssakene sine.
Dagbladet er ett eksempel. Sist ute er Nettavisen. I den anledning var redaktør
Gunnar Stavrum gjest i et innslag på Dagsrevyen denne uka. Her fikk
redaktøren fremstå som en slags ridderskikkelse, i møte med trollene på nett.
For Nettavisen har, ifølge Stavrum, tatt ansvar ved å stenge egne
kommentarfelt. At en slik avgjørelse gjør nettrollene mindre velkomne på
Nettavisens egeneide plattformer er udiskutabelt. Det er på flere måter en
rosverdig avgjørelse.
Avgjørelsen
er derimot ikke synonym med at
Nettavisen nå har en gjennomgående ansvarlig
praksis i møte med hets og trusler i kommentarfelt. Avgjørelsen om å
stenge egne kommentarfelt kan fungere som en lynavleder for alt det grumset som
skrives under Nettavisens saker på andre
plattformer. Dette problemet gjelder ikke bare Nettavisen. Når jeg nå
eksplisitt adresserer denne avisa, er det fordi Stavrum så gladelig tok rollen
som ansvarlig mann på TV. Jeg skal utdype hvorfor.
Det
minst to forhold som unektelig gjør at Nettavisens “heltedåd” blekner. For det
første har redaksjonen åpenbart et motiv for å stenge kommentarfeltet med
hensyn til egennytte. De frigjør nemlig med dette masse arbeidskapasitet. Det
er avisredaksjonenes ansvar å moderere egne kommentarfelt, og med det luke ut
trusler eller eksplisitt rasisme. Dette kan dessverre være en særdeles tidkrevende
jobb. Nå frigjør redaksjonen disse arbeidstimene. Dette motivet er forsåvidt
helt legitimt, men er ikke akkurat rein altruisme.
Verre
en forrige poeng, er det at Nettavisen får framstå som om de nå har sluttet å
bruke kommentarfeltdynamikken for å skape klikk på sine saker. Slik er det
ikke. I 2019 foregår nemlig det aller meste av kommentarfeltaktivitet på
sosiale medier. Mesteparten av kommentartrafikken Nettavisens saker skaper
skjer ikke i kommentarfeltene på deres egne plattformer, men i kommentarfeltene
på Facebook. På sistnevnte plattform har redaksjonen, i følge seg selv, ikke et
juridisk ansvar for å fjerne trusler og reinspikka rasisme. Det var i alle fall
svaret de ga meg, som sitat i en nyhetssak riktignok, da jeg fikk
bistand til å kontakte redaksjonen i forbindelse med trusler som fremkom i et
kommentarfelt på deres Facebook-side. Svaret var at Facebook til syvende og
sist har det juridiske ansvaret for å håndtere trusler og rasisme i slike
tilfeller. Vel kan dette være sant. Men redaksjonens svar levner liten tvil om
at Nettavisen føler seg mindre forpliktet til å moderere kommentarfeltene på
sin Facebook-side enn på Nettavisen.no.
Det
er dette som gjør at Gunnar Stavrum kan sitte på Dagsrevyen og flotte seg med å
“ha tatt ansvar”, samtidig som det flommer over av rasisme av verste sort i kommentarfeltene under lenken de
samme ettermiddag har delt på Facebook. Dette er et faktum som gjør at vi
slettes ikke kan slutte å diskutere hva slags ansvar norske avisredaksjoner har
for moderering av kommentarfelt, selv om stadig flere stenger sine egne.
Kommentarer
Legg inn en kommentar