I dag åpnet Universitetet i Stavangers nye senter for forsking for økt petroleumsutvinning. Jeg døper det herved for årets hittil beste bidrag i konkurransen "Investeringer i selvbedrag".
Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning.
Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, sitter ledelsen og studentmassen ved UiS tyst. Stavangers senter for vitenskap og kunnskapsutvikling er visst blitt selve bastionen for kretsen av profittjegere som lever i en mental uvirkelighet hvor de fortsetter å velte seg i nye oljepenger i uoverskuelig framtid. Jeg burde altså ikke la meg overraske av dette siste nye prosjektet. Likevel; det er helt krise at jeg ikke oppdager at skaden har skjedd før dataskjermen min er full av tweets fra oljestatsråden selv. Tweets av typen: sitater-fra-egen-åpnings-tale-ved-Stavanger-sitt Universitet-sitt-nye-oljesenter.
Det er dette med "nytt" som er verst. Hvordan kan mennesker som lever av vitenskap bruke tid og krefter på et å bygge opp et nytt oljesenter i 2014? I morgen kommer den andre delrapporten fra FNs klimapanel som omhandler virkningene av klimakrisa. Jeg har brukt dagen på mentalt å forberede meg på nyhetsartikler om millioner av klimaflyktninger, hyppige naturkatastrofer og stadig mer tilspissede vannkonflikter. Klimaendringene er krise. "LETS FACE IT", ville egentlig passet seg her. Eller; ved nærmere ettertanke, den frasen har vi brukt i fjor, og i forfjor og året før. Enhver sjel som er involvert i det nye oljesenteret vet inderlig godt at klimaendringene er reelle. Jeg antar at disse menneskene også har en normal tallforståelse. Nå, i 2014, forteller tallene oss at 2/3 av alle fossile energilagre vi kjenner til må forbli i bakken. Tallene forteller oss at både politikere, næringslivstopper, kjemikere, fysikere, geologer og ingeniører må bidra i en fadrlig fart, skal vi ha håp et bittelite håp om å fikse togradersmålet.
Det er nemlig slik at uten et forskningsmiljø som er rikt både på penger og menneskelige ressurser kommer ikke Norge til å evne å omstille seg fra en petroleumsrettet til en fornybar energinæring. Denne jobben må gjøres før eller siden. Alle som deltok på åpningen av det nye senteret vet det. Alle vet at den virkelig store utfordringa som den neste generasjonen forskere skal bryne seg på vokser for hver dag som passerer. De vet det så inderlig godt, og de gir tydeligvis så inderlig blaffen. Det nye senteret er et levende bevis på at morgendagens forskere ved UiS skal ta regninga for at dagens voksne får tjene penger i et par år til, på å intensivere klimakrisa.
Denne teksten skal jeg i framtida benytte som dokumentasjon på at jeg faktisk var sint den dagen Stavangers eget monument over ansvarsfraskrivende virksomhet ble åpnet. Om et par år tror jeg nemlig forskningsinstitusjonen vil bli betraktet som nettopp det.
Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning.
Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, sitter ledelsen og studentmassen ved UiS tyst. Stavangers senter for vitenskap og kunnskapsutvikling er visst blitt selve bastionen for kretsen av profittjegere som lever i en mental uvirkelighet hvor de fortsetter å velte seg i nye oljepenger i uoverskuelig framtid. Jeg burde altså ikke la meg overraske av dette siste nye prosjektet. Likevel; det er helt krise at jeg ikke oppdager at skaden har skjedd før dataskjermen min er full av tweets fra oljestatsråden selv. Tweets av typen: sitater-fra-egen-åpnings-tale-ved-Stavanger-sitt Universitet-sitt-nye-oljesenter.
Det er dette med "nytt" som er verst. Hvordan kan mennesker som lever av vitenskap bruke tid og krefter på et å bygge opp et nytt oljesenter i 2014? I morgen kommer den andre delrapporten fra FNs klimapanel som omhandler virkningene av klimakrisa. Jeg har brukt dagen på mentalt å forberede meg på nyhetsartikler om millioner av klimaflyktninger, hyppige naturkatastrofer og stadig mer tilspissede vannkonflikter. Klimaendringene er krise. "LETS FACE IT", ville egentlig passet seg her. Eller; ved nærmere ettertanke, den frasen har vi brukt i fjor, og i forfjor og året før. Enhver sjel som er involvert i det nye oljesenteret vet inderlig godt at klimaendringene er reelle. Jeg antar at disse menneskene også har en normal tallforståelse. Nå, i 2014, forteller tallene oss at 2/3 av alle fossile energilagre vi kjenner til må forbli i bakken. Tallene forteller oss at både politikere, næringslivstopper, kjemikere, fysikere, geologer og ingeniører må bidra i en fadrlig fart, skal vi ha håp et bittelite håp om å fikse togradersmålet.
Det er nemlig slik at uten et forskningsmiljø som er rikt både på penger og menneskelige ressurser kommer ikke Norge til å evne å omstille seg fra en petroleumsrettet til en fornybar energinæring. Denne jobben må gjøres før eller siden. Alle som deltok på åpningen av det nye senteret vet det. Alle vet at den virkelig store utfordringa som den neste generasjonen forskere skal bryne seg på vokser for hver dag som passerer. De vet det så inderlig godt, og de gir tydeligvis så inderlig blaffen. Det nye senteret er et levende bevis på at morgendagens forskere ved UiS skal ta regninga for at dagens voksne får tjene penger i et par år til, på å intensivere klimakrisa.
Denne teksten skal jeg i framtida benytte som dokumentasjon på at jeg faktisk var sint den dagen Stavangers eget monument over ansvarsfraskrivende virksomhet ble åpnet. Om et par år tror jeg nemlig forskningsinstitusjonen vil bli betraktet som nettopp det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar