Gå til hovedinnhold

Å investere i fortida

I dag åpnet Universitetet i Stavangers nye senter for forsking for økt petroleumsutvinning. Jeg døper det herved for årets hittil beste bidrag i konkurransen "Investeringer i selvbedrag".

Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning.

Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, sitter ledelsen og studentmassen ved UiS tyst. Stavangers senter for vitenskap og kunnskapsutvikling er visst blitt selve bastionen for kretsen av profittjegere som lever i en mental uvirkelighet hvor de fortsetter å velte seg i nye oljepenger i uoverskuelig framtid. Jeg burde altså ikke la meg overraske av dette siste nye prosjektet. Likevel; det er helt krise at jeg ikke oppdager at skaden har skjedd før dataskjermen min er full av tweets fra oljestatsråden selv. Tweets av typen: sitater-fra-egen-åpnings-tale-ved-Stavanger-sitt Universitet-sitt-nye-oljesenter.

Det er dette med "nytt" som er verst. Hvordan kan mennesker som lever av vitenskap bruke tid og krefter på et å bygge opp et nytt oljesenter i 2014? I morgen kommer den andre delrapporten fra FNs klimapanel som omhandler virkningene av klimakrisa. Jeg har brukt dagen på mentalt å forberede meg på nyhetsartikler om millioner av klimaflyktninger, hyppige naturkatastrofer og stadig mer tilspissede vannkonflikter. Klimaendringene er krise. "LETS FACE IT", ville egentlig passet seg her. Eller; ved nærmere ettertanke, den frasen har vi brukt i fjor, og i forfjor og året før. Enhver sjel som er involvert i det nye oljesenteret vet inderlig godt at klimaendringene er reelle. Jeg antar at disse menneskene også har en normal tallforståelse. Nå, i 2014, forteller tallene oss at 2/3 av alle fossile energilagre vi kjenner til må forbli i bakken. Tallene forteller oss at både politikere, næringslivstopper, kjemikere, fysikere, geologer og ingeniører må bidra i en fadrlig fart, skal vi ha håp et bittelite håp om å fikse togradersmålet.

Det er nemlig slik at uten et forskningsmiljø som er rikt både på penger og menneskelige ressurser kommer ikke Norge til å evne å omstille seg fra en petroleumsrettet til en fornybar energinæring. Denne jobben må gjøres før eller siden. Alle som deltok på åpningen av det nye senteret vet det. Alle vet at den virkelig store utfordringa som den neste generasjonen forskere skal bryne seg på vokser for hver dag som passerer. De vet det så inderlig godt, og de gir tydeligvis så inderlig blaffen. Det nye senteret er et levende bevis på at morgendagens forskere ved UiS skal ta regninga for at dagens voksne får tjene penger i et par år til, på å intensivere klimakrisa.

Denne teksten skal jeg i framtida benytte som dokumentasjon på at jeg faktisk var sint den dagen Stavangers eget monument over ansvarsfraskrivende virksomhet ble åpnet. Om et par år tror jeg nemlig forskningsinstitusjonen vil bli betraktet som nettopp det.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…