Gå til hovedinnhold

Bygg sprøyterom, Stavanger!

Bygg sprøyterom!

Denne teksten sto på trykk i Stavanger Aftenblad 26.04.2016 

Forslag om å opprette sprøyterom er på trappene i Stavanger kommune. Det er på høy tid, og det vil være en ruspolitisk bommert av klasse å stemme forslaget ned.

Vi vet at antibiotika virker mot lungebetennelse. Derfor gir vi antibiotika til de som får lungebetennelse.

Vi vet at streng håndhygiene forebygger smitte. Derfor tilrettelegger man for god hygiene på alle helseinstitusjoner.

Vi vet at ulike angstdempende medikamenter hever livskvaliteten til en pasientgruppe i psykiatrien. Derfor skriver psykiatere ut disse medikamentene til denne pasientgruppa.

Vi vet at hepatitt C, HIV, botulisme er farlig. Derfor setter vi alle krefter inn på å forebygge slike slike sykdommer. Eller vent, gjør vi det?

For vi vet at sprøyterommet redder liv, og forebygger spredning av farlig smitte. Men flere av posisjonspartiene i Stavanger vil likevel ikke bygge sprøyterom. Det er vanskelig å forstå.

For vi vet at det finnes et antall injiserende rusbrukere i Stavanger, som daglig utsetter seg selv og andre for høy smitte og overdoserisiko. Også vet vi at rent utstyr og kort vei til akutt helsehjelp så godt som kan eliminere denne risikoen. Likevel er slutningen til posisjonspartiene at man ikke bør bygge spøryterom.

Grunnen er dessverre at idealet om absolutt rusfrihet som et absolutt mål, og ideen om selvpåført skittent narkomani fortsatt gjennomsyrer tankegangen til en rekke politikere. Disse ideene er avleggs. For vi vet at det er en rekke skadereduserende tiltak som kan bedre livskvaliteten til rusavhengige her og nå, og som ikke går på bekostning av forebygging, rehabilitering og ettervernstiltak i ruspolitikken forøvrig. Vi vet at folk ikke finner det attraktivt å bli narkomane eller anser narkotikabruk som legitimert fordi syke rusavhengige får helsehjelpen de trenger av kommunen. Vi vet, vi vet, vi vet! Men posisjonspolitikerne i Stavanger kommune ser enn så lenge ut til å handle mot bedre vitende. Måtte vinden snu.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...