Gå til hovedinnhold

Bygg sprøyterom, Stavanger!

Bygg sprøyterom!

Denne teksten sto på trykk i Stavanger Aftenblad 26.04.2016 

Forslag om å opprette sprøyterom er på trappene i Stavanger kommune. Det er på høy tid, og det vil være en ruspolitisk bommert av klasse å stemme forslaget ned.

Vi vet at antibiotika virker mot lungebetennelse. Derfor gir vi antibiotika til de som får lungebetennelse.

Vi vet at streng håndhygiene forebygger smitte. Derfor tilrettelegger man for god hygiene på alle helseinstitusjoner.

Vi vet at ulike angstdempende medikamenter hever livskvaliteten til en pasientgruppe i psykiatrien. Derfor skriver psykiatere ut disse medikamentene til denne pasientgruppa.

Vi vet at hepatitt C, HIV, botulisme er farlig. Derfor setter vi alle krefter inn på å forebygge slike slike sykdommer. Eller vent, gjør vi det?

For vi vet at sprøyterommet redder liv, og forebygger spredning av farlig smitte. Men flere av posisjonspartiene i Stavanger vil likevel ikke bygge sprøyterom. Det er vanskelig å forstå.

For vi vet at det finnes et antall injiserende rusbrukere i Stavanger, som daglig utsetter seg selv og andre for høy smitte og overdoserisiko. Også vet vi at rent utstyr og kort vei til akutt helsehjelp så godt som kan eliminere denne risikoen. Likevel er slutningen til posisjonspartiene at man ikke bør bygge spøryterom.

Grunnen er dessverre at idealet om absolutt rusfrihet som et absolutt mål, og ideen om selvpåført skittent narkomani fortsatt gjennomsyrer tankegangen til en rekke politikere. Disse ideene er avleggs. For vi vet at det er en rekke skadereduserende tiltak som kan bedre livskvaliteten til rusavhengige her og nå, og som ikke går på bekostning av forebygging, rehabilitering og ettervernstiltak i ruspolitikken forøvrig. Vi vet at folk ikke finner det attraktivt å bli narkomane eller anser narkotikabruk som legitimert fordi syke rusavhengige får helsehjelpen de trenger av kommunen. Vi vet, vi vet, vi vet! Men posisjonspolitikerne i Stavanger kommune ser enn så lenge ut til å handle mot bedre vitende. Måtte vinden snu.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…