Gå til hovedinnhold

Hvorfor ikke et tredje kjønn?

Denne teksten var på trykk i Dagbladet 26. februar 2016 

I rapporten “Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn”  ble Bent Høie anbefalt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Nå legger Høie at forslaget vekk. I Grønn Ungdom savner vi en begrunnelse for hvorfor det nedpriorites å fortsette arbeidet for å bedre seksuelle minoriteters kår i Norge. En tredje kjønnskategori er nemlig et viktig skritt på veien for å anerkjenne og tolerere som samfunn at ikke alle definerer seg som kvinner eller menn.

Regjeringen skal ha skryt for å igangsette lovendringer slik at juridisk kjønnskifte blir mulig uten kjønnskifteoperasjoner. Så hvorfor stoppe der? Å innføre en tredje kjønnskategori vil komme en minoritet til gode, og har ikke negative konsekvenser for resten av befolkningen. Forslaget er ikke unikt i verden. 20% av klodens befolkning kan i dag velge et tredje juridisk kjønn i sine ID-papirer. Hvorfor ikke gi norske innbyggere muligheten? Det hersker også tvil om hvorvidt et lovverk som kun godtar to kjønn samsvarer med loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

For alt vi vet sitter Høie med legitime argumenter mot forslaget som bør løftes fram og møtes med motargumenter i et ordskifte som både politikere, interessegrupper kan delta i. I dag er dessverre Norsk Luthersk Misjonssamband ensomme som representanter mot å innføre en tredje kjønnskategori i den offentlige debatten. Kan vi anta at kristenkonservatives begrunnelser  er forklarer  offentligheten på tilstrekkelig hvis hvorfor forslaget nedprioriteres?

Grønn Ungdom håper helseministeren kommer med et svar. Vi vil vite hva som gjør denne saken vanskelig eller uviktig nok til at den legges på is. Dette er en diskusjon som ikke kan forbigås i kampen for et mer tolerant Norge.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for