Gå til hovedinnhold

Hvorfor ikke et tredje kjønn?

Denne teksten var på trykk i Dagbladet 26. februar 2016 
I rapporten “Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn”  ble Bent Høie anbefalt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Nå legger Høie at forslaget vekk. I Grønn Ungdom savner vi en begrunnelse for hvorfor det nedpriorites å fortsette arbeidet for å bedre seksuelle minoriteters kår i Norge. En tredje kjønnskategori er nemlig et viktig skritt på veien for å anerkjenne og tolerere som samfunn at ikke alle definerer seg som kvinner eller menn.

Regjeringen skal ha skryt for å igangsette lovendringer slik at juridisk kjønnskifte blir mulig uten kjønnskifteoperasjoner. Så hvorfor stoppe der? Å innføre en tredje kjønnskategori vil komme en minoritet til gode, og har ikke negative konsekvenser for resten av befolkningen. Forslaget er ikke unikt i verden. 20% av klodens befolkning kan i dag velge et tredje juridisk kjønn i sine ID-papirer. Hvorfor ikke gi norske innbyggere muligheten? Det hersker også tvil om hvorvidt et lovverk som kun godtar to kjønn samsvarer med loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

For alt vi vet sitter Høie med legitime argumenter mot forslaget som bør løftes fram og møtes med motargumenter i et ordskifte som både politikere, interessegrupper kan delta i. I dag er dessverre Norsk Luthersk Misjonssamband ensomme som representanter mot å innføre en tredje kjønnskategori i den offentlige debatten. Kan vi anta at kristenkonservatives begrunnelser  er forklarer  offentligheten på tilstrekkelig hvis hvorfor forslaget nedprioriteres?

Grønn Ungdom håper helseministeren kommer med et svar. Vi vil vite hva som gjør denne saken vanskelig eller uviktig nok til at den legges på is. Dette er en diskusjon som ikke kan forbigås i kampen for et mer tolerant Norge.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer