Gå til hovedinnhold

Hvorfor ikke et tredje kjønn?

Denne teksten var på trykk i Dagbladet 26. februar 2016 

I rapporten “Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn”  ble Bent Høie anbefalt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Nå legger Høie at forslaget vekk. I Grønn Ungdom savner vi en begrunnelse for hvorfor det nedpriorites å fortsette arbeidet for å bedre seksuelle minoriteters kår i Norge. En tredje kjønnskategori er nemlig et viktig skritt på veien for å anerkjenne og tolerere som samfunn at ikke alle definerer seg som kvinner eller menn.

Regjeringen skal ha skryt for å igangsette lovendringer slik at juridisk kjønnskifte blir mulig uten kjønnskifteoperasjoner. Så hvorfor stoppe der? Å innføre en tredje kjønnskategori vil komme en minoritet til gode, og har ikke negative konsekvenser for resten av befolkningen. Forslaget er ikke unikt i verden. 20% av klodens befolkning kan i dag velge et tredje juridisk kjønn i sine ID-papirer. Hvorfor ikke gi norske innbyggere muligheten? Det hersker også tvil om hvorvidt et lovverk som kun godtar to kjønn samsvarer med loven mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

For alt vi vet sitter Høie med legitime argumenter mot forslaget som bør løftes fram og møtes med motargumenter i et ordskifte som både politikere, interessegrupper kan delta i. I dag er dessverre Norsk Luthersk Misjonssamband ensomme som representanter mot å innføre en tredje kjønnskategori i den offentlige debatten. Kan vi anta at kristenkonservatives begrunnelser  er forklarer  offentligheten på tilstrekkelig hvis hvorfor forslaget nedprioriteres?

Grønn Ungdom håper helseministeren kommer med et svar. Vi vil vite hva som gjør denne saken vanskelig eller uviktig nok til at den legges på is. Dette er en diskusjon som ikke kan forbigås i kampen for et mer tolerant Norge.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…