Gå til hovedinnhold

Klimaomstilling koster, men alternativet er langt dyrere

Publisert i Klassekampen 09.10.2016

Forurenser skal betale. Det mener vi i Grønn Ungdom er et viktig prinsipp. Klimakrisa krever at det blir dyrere å fly, slik at folk heller velger bærekraftige reisemåter, som tog, og slik at det skapes insentiver til å utvikle drivstoff laget på fornybare ressurser. Derfor er det bra at regjeringen forsvarer flypassasjeravgiften, tross Ryanairs sjofle spill.
Men, det er to store problemer med den flypassasjeravgiften vi har fått. For det første er den for lav. NHO anslår at avgiften kun vil kutte en brøkdel av de utspillene som vi må fjerne fra flysektoren. De lange flyreisene våre vil fortsette å nulle ut klimagevinsten av å ta grønnere hverdagsvalg.

Det andre problemet er at flypassasjeravgiften har gjort folk flest så til de graders sinna at utsiktene til å få på plass flere nødvendige klimatiltak synes dårlige. Særlig de tusen som må finne nye jobber fordi billigflyselskapet Ryanair brukte avgiften som påskudd til å legge ned basen på Moss lufthavn Rygge. Men - vi kan ikke gjøre helomvending som Arbeiderpartiet. Vi kan ikke bare støtte de klimatiltakene som folk flest ikke merker, og snu kappen etter vinden når arbeidsplasser står i fare. For omstillingen ut av olje- og fossilalderen kommer folk flest til å merke. Det er det all grunn til å være ærlig om. Samtidig må vi huske at alternativet til å omstille seg vil være langt mer negativt for folk på sikt - også for alle arbeidstakere.

Politikerne, i alle partier, må ta innover seg at den grønne omstillinga de alle i ord ivrer for, kommer til å medføre at arbeidsplasser forsvinner, og at nye arbeidsplasser skapes. Faren er hvis arbeidsplassene fordufter helt uten at styresmaktene har noen effektiv plan, og har gitt norsk økonomi flere bein å stå på i mellomtida.

De nye arbeidsplassene oppstår ikke av seg selv, all den tid vi fortsetter å tilrettelegge for at fossilsektoren skal være drivkraften i den norske økonomien. Det er på høy tid at regjeringa tilrettelegger i langt større grad  for å skape arbeidsplasser i nye sektorer. Da må vi avvikle subsidier til oljenæringa, som leterefusjonsordningen. Vi må vurdere hvorvidt reduksjon i arbeidsgiveravgiften kan være et effektivt grep for gjøre det lettere å skape jobber. Vi må begynne på den jernbanesatsinga som Norge trenger sårt, og vi må prioritere penger til risikokapital slik at noen tør å satse på nye næringer der vi har naturgitte fortrinn og kompetanse - for eksempel havvind. Det viktigste å huske på er at det finnes løsninger - spørsmålet er om noen tør å prøve noe nytt.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer