Gå til hovedinnhold

Klimaomstilling koster, men alternativet er langt dyrere

Publisert i Klassekampen 09.10.2016

Forurenser skal betale. Det mener vi i Grønn Ungdom er et viktig prinsipp. Klimakrisa krever at det blir dyrere å fly, slik at folk heller velger bærekraftige reisemåter, som tog, og slik at det skapes insentiver til å utvikle drivstoff laget på fornybare ressurser. Derfor er det bra at regjeringen forsvarer flypassasjeravgiften, tross Ryanairs sjofle spill.

Men, det er to store problemer med den flypassasjeravgiften vi har fått. For det første er den for lav. NHO anslår at avgiften kun vil kutte en brøkdel av de utspillene som vi må fjerne fra flysektoren. De lange flyreisene våre vil fortsette å nulle ut klimagevinsten av å ta grønnere hverdagsvalg.

Det andre problemet er at flypassasjeravgiften har gjort folk flest så til de graders sinna at utsiktene til å få på plass flere nødvendige klimatiltak synes dårlige. Særlig de tusen som må finne nye jobber fordi billigflyselskapet Ryanair brukte avgiften som påskudd til å legge ned basen på Moss lufthavn Rygge. Men - vi kan ikke gjøre helomvending som Arbeiderpartiet. Vi kan ikke bare støtte de klimatiltakene som folk flest ikke merker, og snu kappen etter vinden når arbeidsplasser står i fare. For omstillingen ut av olje- og fossilalderen kommer folk flest til å merke. Det er det all grunn til å være ærlig om. Samtidig må vi huske at alternativet til å omstille seg vil være langt mer negativt for folk på sikt - også for alle arbeidstakere.

Politikerne, i alle partier, må ta innover seg at den grønne omstillinga de alle i ord ivrer for, kommer til å medføre at arbeidsplasser forsvinner, og at nye arbeidsplasser skapes. Faren er hvis arbeidsplassene fordufter helt uten at styresmaktene har noen effektiv plan, og har gitt norsk økonomi flere bein å stå på i mellomtida.

De nye arbeidsplassene oppstår ikke av seg selv, all den tid vi fortsetter å tilrettelegge for at fossilsektoren skal være drivkraften i den norske økonomien. Det er på høy tid at regjeringa tilrettelegger i langt større grad  for å skape arbeidsplasser i nye sektorer. Da må vi avvikle subsidier til oljenæringa, som leterefusjonsordningen. Vi må vurdere hvorvidt reduksjon i arbeidsgiveravgiften kan være et effektivt grep for gjøre det lettere å skape jobber. Vi må begynne på den jernbanesatsinga som Norge trenger sårt, og vi må prioritere penger til risikokapital slik at noen tør å satse på nye næringer der vi har naturgitte fortrinn og kompetanse - for eksempel havvind. Det viktigste å huske på er at det finnes løsninger - spørsmålet er om noen tør å prøve noe nytt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…