Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom.

Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya.

Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt.

Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere.

I Orlando i juni, ble festglade mennesker drept fordi de var skeive. Donald Trump har etterpå valgt en visepresidentkandidat som mener homofile bør tvangssendens på “omvendingsprogrammer” - for å bli streite. I say no more.

På den andre siden av Atlanteren erfarer vi at Europa, kontinentet vårt er i ferd med å endre seg. Arbeidsløsheten har steget lenge .  Når politikerne ikke har greid å møte situasjonen med effektive tiltak blir vi mer sårbare. Tilliten til de som sitter med makta, og i særlighet EU synker. Brexit er et symptom på en befolkning som opplever at de folkevalgte ikke lenger er i kontakt med folkemeningen. Mye kan sies om Storbritannias exit. Men en ting er sikkert: Vladimir Putin er ikke misfornøyd når tilliten mellom folk og mydigheter slites, og en flyktningestrøm splitter det kontinentet.

Resultatet er at vi i dag nesten ikke tar i mot noen flyktninger lengre. Vi sender dem til Tyrkia i stedet. Et land som forøvrig nettopp ble rammet av forsøk på militærkupp.

Mens høyreekstremister spiller på frykt for det fremmede, er det ironisk hvor godt de hjelpes av terrorister som angriper Nice, Kabul, Normandie, Libanon, Paris og Belgia

Vel, nå ble det mye mørkt og trist. Og det er også dette, det mørke og ustabile, vi absorberer når vi leser nyheter.  Avisene skriver ikke om Anne Line, Rauand, Teodor, Vårin og Lars Christian som står opp, spiser frokost, går på skole og jobb, ser venner, spiller data, leser bok og redder verden og ellers har et vanlig liv - nesten hver dag. Avisene skriver om død og elendighet, ikke den normale, kjedelige og lykkelige hverdagen.  Da er det to ting som er veldig viktig å huske på - for at vi både skal kunne ha det godt, og å gjøre godt.

Det ene er at det finnes mange ganger flere Olaer og Rauander og Teodorer og Huldaer og Lars Chrstianer som lever gode liv, enn det finnes terrorofre, sultofre og krigsofre.

Det andre vi må huske er at verdens urettferdighet gjør vårt, deres engasjement vanvittig mye verdt.

Når vi hører om skeive som massakreres skal vi med enda sterkere stemmer og bankende hjerter gå i parade under Pride. Vi skal kontinuerlig utvikle og forbedre likestillingspolitikken vår - en politikk for toleranse, aksept og likeverd. Vi skal arbeide utrettetelig for at Miljøpartiet De Grønne vedtar et progressivt og kraftfullt programkapittel om likestilling og mangfold neste år.

Når vi hører om borgerkrigen i Syria og flyktnigene som despreat prøver å søke beskyttelse, og når vi hører hvordan Sylvi Listhaug sprer myter om utspekulerte metoder krigsofre bruker for å få en fot innenfor velferdsstaten. Da skal vi skal invitere naboene våre, kameratene våre og kanskje særlig våre nye naboer og kamerater med i et fellesskap - for eksempel Grønn Ungdom.

Når en presidentkandidat som nærmest benekter klimaendringene seiler opp som favoritt og kanskje blir verdens mektigste statsleder til høsten, året er blitt 2016 og utslippene fortsatt stiger da er det viktigere enn noen gang at dere - vi i Grønn Ungdom tar innover oss at vi leker ikke politikk.

Dette er på ordentlig. Vi skal, sammen med De Grønne, jobbe beinhardt i året som kommer for å befeste vår posisjon på stortinget med en stor gruppe etter valget neste år. Da kan vi ikke lenger ta det for gitt at vi automatisk er det vikgiste og beste klimapartiet fordi vi har “grønn i navnet vårt”. Til høsten skal vi utvikle en ny klimapolitisk plattform, som skal danne grunnlaget for den valgkampen vi skal gjennomføre til neste år. Forhåpentligvis blir resultatet en politikk som ikke ignorerer sammenhengen mellom ressursforbruk og økologiske kriser. En politikk som staker kursen Norge må inn på for at vi skal rekke å kutte nok utslipp innen 2030. En klimapolitikk som ikke tier om hvordan vekstøkonomiens enda er bundet opp mot overforbruk. En klimapolitikk som skal ta Norge ut av oljealderen, helst i løpet av 15 år. En politikk som skal få folk til å spørre seg om hva som er det gode liv - ikke hvor mye kjøpekraften stiger neste år.

Og apropos gode liv, nå er det tid for å sparke sommerleiren i gang - forhåpentligvis en uke med mye rom for livskvalitet.