Gå til hovedinnhold

Det framtidsfiendtlige partiet

Denne helga gikk Fremskrittspartiets landsmøte av stabelen. De har nå sittet i regjering i snart fire år, og vi i De Grønne mener det er nok. Vi kommer ikke til å støtte en regjering som Fremskrittspartiet er en del av. Det er det flere grunner til, men de kan alle oppsummeres i en setning: Fremskrittspartiet tar ikke vare på framtida vår.

Et åpenbart eksempel er den økonomiske politikken FrP fører i regjering. FrP har sammen med Høyre satt rekord i oljepengebruk de siste tre årene, samtidig som inntektene til vår felles sparegris avtar. Pengene brukes til å finansiere skatteletter, blant annet mer romslige ordninger for den gruppen pensjonister som sitter bedre i det enn minstepensjonister. Hele min generasjon burde egentlig tatt til gatene mot denne politikken, som vi får regninga for.

Integreringspolitikken er et kapittel for seg selv. Her skal riktignok deler av regjeringsapparatet ha skryt for å være flinkere til å sørge for rask bosetting av de som får opphold, enn den rødgrønne regjeringen var. Med de som sitter med livet på vent er det verre med. Med Listhaug og Sandberg ved roret er reglene for familiegjenforening strammet inn og muligheten for bruk av midlertidig opphold er utvidet. Samtidig har vi sett grove eksempler på tilbakekallelser av statsborgerskap, som skaper usikkerhet i store deler av vår befolkning. Den usikkerheten, tvilen og mangelen på tillit som en slik politikk skaper, vil gjøre det vanskeligere å ta vare på det samfunnslimet og den felleskapsfølelsen som er nødvendig - om vi skal sikre høy deltakelse i arbeidslivet og inntekter til velferdsstaten.

Det kanskje aller viktigste eksempelet på framtidsfiendtligheten til FrP, er klimapolitikken. FrP er det eneste partiet representert av flere folkevalgte som fortsatt ikke vil si at de tror på menneskeskapte klimaendringer. Denne holdningen gjenspeiles dessverre også i politikken FrP fører fra regjeringskontorene. FrPs olje og energiministre setter rekord i utdeling av områder for oljeleting. Motstanden mot tiltak for å få ned utslippene fra biler og kjøretøy er massiv, og motorveier prioriteres framfor tog.

Det er dagens unge, våre barn og barnebarn som må betale prisen for dårlig klimapolitikk. Likevel gidder ikke engang olje og energiminister Terje Søviknes å late som han mener vi bør se oljepolitikken i sammenheng med klimakrisa. Da det nylig var snakk om åpning av nye oljefelt i Barentshavet mente Søviknes det var viktig å “kjøre på litt” med oljeleting nå. Når framtidens generasjoner spør hva norske regjeringspolitikere gjorde for å stanse klimakrisa, tviler jeg på at det å “kjøre på litt” i Barentshavet er et svar de blir fornøyd med.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for