Gå til hovedinnhold

Hvor er journalistene?

Publisert i Klassekampen 09.11.2016

Denne uka meldte Respons Analyse at 61 prosent av den norske befolkning tror på menneskeskapte klimaendringer. 4 av 10 nordmenn er ikke villige til å bekrefte at de tror menneskelig aktivitet påvirker klima. Det er bekymringsverdig.

Klimaendringene som nesten samtlige stortingspartier omtaler som vår tids aller største utfordring. Klimaendringene som 9 av 10 dansker og svensker vil bekrefte er menneskeskapte. Klimaendringene som nesten hele mediebransjen anerkjenner som et stort problem. Samtidig viser en studie omtalt av Aftenposten at klimasaken kun opptar rundt 2% av TV-medienes nyhetsdekning. Er det ikke naturlig å tenke at det er en sammenheng her? Disse tallene gjør at vi må spørre om norske medier skjøtter sitt samfunnsoppdrag godt nok. Er det greit å overlate klimadebatten til spaltene for leserinnlegg og kronikker, hvor politikere, sivilsamfunn og ikke minst bransjeforeninger får herje fritt?

Dette spørsmålet gjelder også venstresidas dagsavis. Særlig når Klassekampen på lederplass slår fast at det er vårt ansvar overfor kommende generasjoner å sørge for at målene som er satt i Parisavtalen  overoppfylles. Et slikt standpunkt forplikter. Men videre mener Klassekampen at det er en misforståelse når Parisavtalen knyttes til avvikling av norsk oljeindustri. Dette er oppsiktsvekkende. I en håndvending konkluderes det med at Parisavtalen ikke har implikasjoner for spørsmålet om avvikling av norsk olje og gassnæring. Og ikke nok med det. Vi har knapt lest journalistikk i Klassekampen som undersøker sammenhengen mellom globale klimaavtaler og norsk petroleumspolitikk. Hvorfor ikke? En ting er at Klassekampen tar såpass lett på norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv.  Mer alvorlig er det at avisa tar dette standpunktet uten å gi det tyngde ved faktisk å gjøre folkeopplysning på problemstillingen det gjelder.

Det pågår nemlig en omfattende diskusjon mellom de som mener nedtrapping av norsk oljeproduksjon vil kutte utslipp globalt, de som mener spørsmålet er irrelevant og de som faktisk mener norsk oljenedtrapping vil øke verdens utslipp. Dette er en av de mest sentrale problemstillingene i diskusjonen om norsk klimapolitikk og norsk oljebransjes framtid. Men hvor er Klassekampens avisartikkel som skiller myter fra fakta og slett bruk av tall fra korrekt belegg? Og hva med klimaforhandlingene? Vil de kollapse igjen hvis Trump er blitt president når denne teksten leses? Og vil Parisavtalen kunne påvirke etterspørselen etter fossil energi uavhengig av norsk petroleumspolitikk? Dette er et uhyre relevant spørsmål for en avis som jevnlig dekker norsk økonomi, industri og næringsliv. Men Klassekampen har hittil knapt nevnt årets klimatoppmøte, som startet i Marokko denne uka.

Det er dessverre nærliggende å tro at dette ikke er det eneste klimaspørsmålet som blir skjøttet dårlig av norsk presse, i og med at over 98% av nyhetsdekningen på TV går til andre saksfelt. Dette er synd med tanke på den delen av befolkningen som fortsatt ikke fester lit til forskningen i en så enormt viktig sak. Det er synd fordi som representant for det andre ytterpunktet i klimadebatten hadde også jeg hatt godt av å lese kritiske artikler som forsøker å gå både bransjeforeningenes og miljøbevegelsens tall etter i sømmene.

Det er synd fordi Klassekampen har vist hva de er gode for under de siste ukenes dekning av klimasøksmålet mot staten. Saken er ikke bare gitt spalteplass i debattflatene, men også viet spennende redaksjonelle oppslag om hva søksmålet innebærer, hvem som støtter det og hvorfor noen er skeptiske. Et annet eksempel er denne ukas særdeles interessante avsløring av at vi ikke er i nærheten av å nå klimamålene som er satt for 2020. Det er av stor interesse at Venstre i tre år har sikret flertall for et regjeringsprosjekt som styrer vekk fra klimamålene som er satt. Dessverre er det sjelden vi ser at politikere blir stilt til ansvar på denne måten når det gjelder klimamålene våre. Det er ikke urimelig å tenke seg en sammenheng mellom denne mangelen på kritikk og det at nordmenn er mindre bekymret for klimaendringer enn dansker og svensker.

Folket, både de klimaengsjerte og etternølerne, trenger så sann informasjon som mulig om norsk klimapolitikk. Denne teksten er en etterlysning etter slik journalistikk, og ikke et forsøk på å diktere Klassekampens redaksjonelle vurderinger, som en ungdomspolitiker selvsagt ikke er rette til å gjøre. Målet er å gi en virkelighetsbeskrivelse som klimaengasjert Klassekampen-leser. Respons Analyse melder nemlig også at mellom 70 og 90 prosent av velgerne på venstresida, mer en gjennomsnittet, tror på menneskeskapte klimaendringer. Da er det ikke urimelig å anta at dette også gjelder et flertall av Klassekampens lesere og at det finnes en stor hunger etter både lokalt og globalt nyhetsstoff om klima og miljø. Vi trenger journalistikk som stiller både oljepolitikere og klimapartier til veggs og kobler politiske mål med politisk handling – og mangel på sådan.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…