Gå til hovedinnhold

Når politikken drukner

Mye har vært skrevet i norske aviser om Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner sin ordkrig på Facebook. Etter at Joner oppfordret i sin "første og siste facebookpost" til å like, dele og donere penger til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), og for å protestere mot Listhaug.
Avisene de lager sak etter sak om hvilket reklamebyrå NOAS hyra inn for å lage kampanje med Joner. Det skrives om hvor mange likes Kristoffer har fått, og hvor mange kommentartråder Listhaug har generert. Om hvem som står bak Sylvis facebooksuksess. Om bildegrafikken Joner brukte, og tonen de to debattantene bruker mot hverandre. I skrivende stund sender en norsk avis direktesending på Facebook, hvor publikum oppfordres til å gi sin støtte til enten Listhaug eller Joner i kommentarfeltet. Tør jeg spørre hvor det ble av politikken?
For det er viktige saker det ikke er blitt skrevet noe særlig om siden i går. Kanskje noen aviser burde tatt seg bryet med å lage et lite oppslag på hva som er forskjellene på den asylpolitikken partiene til Kristoffer og Sylvi står for. At asylpolitikken til AP og FrP til forveksling er lik burde være høyst relevant å opplyse om all den tid to representanter fra hvert av disse partiene fører en verbal krig som pressen kaster seg på.  Det er ei heller skrevet noe om skjæringspunktet mellom retorikk og politikk. For kanskje er det helt legitimt at Joner kritiserer Listhaugs retorikk selv om politikken de representerer ligner?
Det er heller ikke laget noen saker noe om asylbarn. Hvor mange mindreårige er internert på Trandum nå om dagen egentlig? Og hva med rettsikkerhetssituasjonen for asylsøkere på et generelt grunnlag; Hvordan står det til der? Hva er det NOAS, som nå har mottatt over to millioner i pengegaver egentlig bruker penger på? Det ordskiftet som nå foregår i sosiale medier burde være en ypperlig anledning for den tradisjonelle pressen til å lage noen saker på den tematikken. At den anledningen som nå byr seg ikke blir brukt til litt folkeopplysning på asylfeltet er til skade for politikken. Når personen er viktigere enn saken og innpakningen er viktigere enn innholdet er det fare på ferde.
Selvfølgelig er det fantastisk at Joner sitt innlegg på Facebook har generert over to millioner kroner til NOAS. Organisasjonen gjør vitterlig et uvurderlig arbeid for å sikre asylsøkere fri rettshjelp. Samtidig savner jeg oppmerksomhet til det saksfeltet og den politikken som ligger i diskusjonen mellom Joner og Listhaug. Innholdet. Hvis avisene skal dekke form, og Facebook skal dekke innhold har vi et problem. Sannheten vil bli fragmentert og de reelle politiske skillelinjene vil bli visket ut. Asylpolitikken er altfor viktig til at vi har råd til en slik utvikling.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Et nødvendig ultimatum

Publisert i Stavanger Aftenblad 14.08.2017 De store partiene står i en grå kø sammen med oljebransjen for å kritisere  De Grønnes oljeultimatum.  Denne uken kom nok en rapport som forteller at Norge ikke kan oppfylle Parisavtalen uten at de  etterfølger kravet vårt. . De Grønnes oljeultimatum går ut på at vi ikke vil støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje på norsk sokkel.  Både Arbeiderpartiet, Høyre og fagbevegelsen peprer oss grønne med kritikk for et slikt krav. De påstår at stans i oljeleting er symbolpolitikk som truer den norske velferden.  Denne uka lanserer klimatenketanken Oil Change International en rapport som viser at de tar feil. Rapporten tar for seg Norges planer for ny oljeutvinning og ser disse opp mot målene i Parisavtalen. Tallene er klare: skal Norge oppfylle vår del av klimamålene, kan vi ikke åpne flere olje og gassfelt. Rapporten føyer seg inn i rekken av vitenskapelig belegg som viser at De Grønnes  politikk e...
Legg inn en kommentar
Les mer

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag. Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten ...
3 kommentarer
Les mer

Midlertidig opphold for enslige asylsøkende barn bør avskaffes

Det er skikkelig bra at Arbeiderpartiet fremmet forslag som gjør at enkelte planlagte tvangsreturer kan stanses, og at kriteriene endres litt når det skal vurderes å gi midlertidig opphold til barn i framtida. Men, tenker nå, når saken har stilna litt de siste dagene, at dette ikke må bli et hvileskjær. Det kommer fortsatt til å bli gitt midlertidig opphold til barn som kommer aleine til Norge. Det er problematisk. Faktisk er dette imo noe av den aller mest problematiske politikken vi påfører folk her i landet. Fortsatt kommer barn til å stikke av fordi det virker som et bedre alternativ for dem enn å vente på tvangsretur. Barna som stikker av skjer det fæle ting med. Noen lever på gata. Noen havner i prostitusjon. Mange blir ofre for voksne med slemme hensikter. Vinningskriminelle, overgripere og menneskehandlere. Det skjedde før 2015. Det kommer til å skje igjen, så lenge vi har denne ordningen. Så de av oss som er motstandere av denne ordningen må fortsette å kjempe mot den. Argu...
Legg inn en kommentar
Les mer