Gå til hovedinnhold

Når politikken drukner

Mye har vært skrevet i norske aviser om Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner sin ordkrig på Facebook. Etter at Joner oppfordret i sin "første og siste facebookpost" til å like, dele og donere penger til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), og for å protestere mot Listhaug.
Avisene de lager sak etter sak om hvilket reklamebyrå NOAS hyra inn for å lage kampanje med Joner. Det skrives om hvor mange likes Kristoffer har fått, og hvor mange kommentartråder Listhaug har generert. Om hvem som står bak Sylvis facebooksuksess. Om bildegrafikken Joner brukte, og tonen de to debattantene bruker mot hverandre. I skrivende stund sender en norsk avis direktesending på Facebook, hvor publikum oppfordres til å gi sin støtte til enten Listhaug eller Joner i kommentarfeltet. Tør jeg spørre hvor det ble av politikken?
For det er viktige saker det ikke er blitt skrevet noe særlig om siden i går. Kanskje noen aviser burde tatt seg bryet med å lage et lite oppslag på hva som er forskjellene på den asylpolitikken partiene til Kristoffer og Sylvi står for. At asylpolitikken til AP og FrP til forveksling er lik burde være høyst relevant å opplyse om all den tid to representanter fra hvert av disse partiene fører en verbal krig som pressen kaster seg på.  Det er ei heller skrevet noe om skjæringspunktet mellom retorikk og politikk. For kanskje er det helt legitimt at Joner kritiserer Listhaugs retorikk selv om politikken de representerer ligner?
Det er heller ikke laget noen saker noe om asylbarn. Hvor mange mindreårige er internert på Trandum nå om dagen egentlig? Og hva med rettsikkerhetssituasjonen for asylsøkere på et generelt grunnlag; Hvordan står det til der? Hva er det NOAS, som nå har mottatt over to millioner i pengegaver egentlig bruker penger på? Det ordskiftet som nå foregår i sosiale medier burde være en ypperlig anledning for den tradisjonelle pressen til å lage noen saker på den tematikken. At den anledningen som nå byr seg ikke blir brukt til litt folkeopplysning på asylfeltet er til skade for politikken. Når personen er viktigere enn saken og innpakningen er viktigere enn innholdet er det fare på ferde.
Selvfølgelig er det fantastisk at Joner sitt innlegg på Facebook har generert over to millioner kroner til NOAS. Organisasjonen gjør vitterlig et uvurderlig arbeid for å sikre asylsøkere fri rettshjelp. Samtidig savner jeg oppmerksomhet til det saksfeltet og den politikken som ligger i diskusjonen mellom Joner og Listhaug. Innholdet. Hvis avisene skal dekke form, og Facebook skal dekke innhold har vi et problem. Sannheten vil bli fragmentert og de reelle politiske skillelinjene vil bli visket ut. Asylpolitikken er altfor viktig til at vi har råd til en slik utvikling.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…