Gå til hovedinnhold

Når politikken drukner

Mye har vært skrevet i norske aviser om Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner sin ordkrig på Facebook. Etter at Joner oppfordret i sin "første og siste facebookpost" til å like, dele og donere penger til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), og for å protestere mot Listhaug.
Avisene de lager sak etter sak om hvilket reklamebyrå NOAS hyra inn for å lage kampanje med Joner. Det skrives om hvor mange likes Kristoffer har fått, og hvor mange kommentartråder Listhaug har generert. Om hvem som står bak Sylvis facebooksuksess. Om bildegrafikken Joner brukte, og tonen de to debattantene bruker mot hverandre. I skrivende stund sender en norsk avis direktesending på Facebook, hvor publikum oppfordres til å gi sin støtte til enten Listhaug eller Joner i kommentarfeltet. Tør jeg spørre hvor det ble av politikken?
For det er viktige saker det ikke er blitt skrevet noe særlig om siden i går. Kanskje noen aviser burde tatt seg bryet med å lage et lite oppslag på hva som er forskjellene på den asylpolitikken partiene til Kristoffer og Sylvi står for. At asylpolitikken til AP og FrP til forveksling er lik burde være høyst relevant å opplyse om all den tid to representanter fra hvert av disse partiene fører en verbal krig som pressen kaster seg på.  Det er ei heller skrevet noe om skjæringspunktet mellom retorikk og politikk. For kanskje er det helt legitimt at Joner kritiserer Listhaugs retorikk selv om politikken de representerer ligner?
Det er heller ikke laget noen saker noe om asylbarn. Hvor mange mindreårige er internert på Trandum nå om dagen egentlig? Og hva med rettsikkerhetssituasjonen for asylsøkere på et generelt grunnlag; Hvordan står det til der? Hva er det NOAS, som nå har mottatt over to millioner i pengegaver egentlig bruker penger på? Det ordskiftet som nå foregår i sosiale medier burde være en ypperlig anledning for den tradisjonelle pressen til å lage noen saker på den tematikken. At den anledningen som nå byr seg ikke blir brukt til litt folkeopplysning på asylfeltet er til skade for politikken. Når personen er viktigere enn saken og innpakningen er viktigere enn innholdet er det fare på ferde.
Selvfølgelig er det fantastisk at Joner sitt innlegg på Facebook har generert over to millioner kroner til NOAS. Organisasjonen gjør vitterlig et uvurderlig arbeid for å sikre asylsøkere fri rettshjelp. Samtidig savner jeg oppmerksomhet til det saksfeltet og den politikken som ligger i diskusjonen mellom Joner og Listhaug. Innholdet. Hvis avisene skal dekke form, og Facebook skal dekke innhold har vi et problem. Sannheten vil bli fragmentert og de reelle politiske skillelinjene vil bli visket ut. Asylpolitikken er altfor viktig til at vi har råd til en slik utvikling.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for