Gå til hovedinnhold

Matsvinn, forsvinn

En av fem handleposer kastes. Det er en av Norges tristeste statstikker. Heldigvis mangler vi ikke smarte løsninger på dette problemet.
I Norge kaster vi ca. 360 000 tonn spiselig mat hvert år. Store deler av svinnet skjer hos produsent og distributør, men det aller meste skjer hos forbrukerne. En av fem poser rett på dynga. De fleste av oss kjenner intuitivt på en fornemmelse som forteller oss at det er galt å kaste mat: kanskje er det arven etter besteforeldrene våre? Kanskje er det vissheten om alle som fortsatt går sultne som skaper følelsen av ubehag?
Men sånn rent bortsett fra at det gnager på samvittigheten, hvorfor er det egentlig dumt å kaste mat? Å kaste mat er å sløse med penger. Vi forbrukere taper samlet sett rundt 9 milliarder kroner i året på å kaste spiselig mat. Samfunnet som helhet taper rundt 18 milliarder. Dessuten er matproduksjon en belastningen for miljø, klima, dyra og økosystemer. Landbruket står for enorme klimagassutslipp. Å dyrke jorda er et betydelig naturinngrep. Urørt natur, unike økosystemer og arter går tapt når vi må beslaglegge stadig større arealer til dyrkning. I tillegg bruker vi levende vesener, dyr, som midler for å nå målet om å få kjøpe og spise kjøtt og meieriprodukter. Dette er ikke argumenter for å legge ned landbruket og slutte med matproduksjon. Tvert imot betyr det at vi bør behandle hver produserte enhet med mat med mye større respekt, samtidig som vi jobber for å redusere utslipp og miljøbelastning fra matproduksjon, og styrker dyrevelferden i landbruket. Maten gror ikke på butikkhyller - den har et fotavtrykk. Å kaste en femtedel er utrolig ineffektivt.
Den gode nyheten er at dette er et problem vi kan løse, og som alle tjener på at vi løser. Grønn Ungdom foreslår tre smarte tiltak politikere kan gjennomføre for å redusere matkastingen:
1. Innfør en matkastelov som påbyr omfordeling av spiselig, usolgt mat!
Hvert år kaster norske butikker 68 000 tonn mat. Tar du en kikk i søppeldunkene bak butikkene, lærer du fort at mesteparten av denne maten er spiselig. Hvorfor skal vi tillate sånt sløseri? Grønn Ungdom vil pålegge butikker å gi bort usolgt, spiselig mat som har gått ut på dato til veldedige organisasjoner og matsentraler. Er den uspiselig skal den gå til dyrefór eller biogass. Frankrike har gjort det, næringen er positiv, flere partier og organisasjoner tar til ordet for det - la oss gjøre det!
2. Gjør datomerkingen bedre!
Det råder stor forvirring rundt datomerkingene «Best før» og «Siste forbruksdag». Dessverre skjønner stadig færre at «Best før»-datoen egentlig ikke sier noe om når maten blir uspiselig. Norske egg er like gode flere måneder etter “best før”-datoen, mens melka kan bli sur både før og etter merkinga. Datomerkingen gjør oss dummere enn vi er. Hovedregelen bør være: lukt, se, smak før du avgjør om du vil spise varen. Vi mener regelverket for datomerking er modent for revidering, slik at vi kan få en ordning som er mer pedagogisk og oppfordrer forbrukeren til å bruke sansene.
3. Mat kan bli dyrere!
Mat er relativt sett billig i Norge. Nordmenn bruker i dag bare rundt 12 % av inntekten på mat, mot 40 % i 1955. Lave priser gjør det utvilsomt lettere å kaste maten enn å ta vare på den. God økonomi i landbruket er også avgjørende for for at bønder skal kunne innrette seg etter strenge miljøkrav, sikre dyrevelferd og effektiv energiutnyttelse. Når vi gjennomsnittlig har råd til å kaste en femtedel av maten vi kjøper er dette en indikasjon på at vi vil tåle noe prisøkning. Vi selvsagt ikke glemme at dyrere mat rammer lavinntektsgrupper svært hardt. Heldigivis er det ingen motsetning mellom det å drive omfordelende skattepolitikk til fordel for lavtlønte og en politikk for redusert matsvinn.
Hvis vi forbrukere i tillegg tenker litt mer med hjertet, nesen, smaksløkene og lommeboka, og hjelper politikerne ta de gode grønne valgene, ja da skal dere se at matsvinnet forsvinner og alle vinner


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer