Gå til hovedinnhold

Matsvinn, forsvinn

En av fem handleposer kastes. Det er en av Norges tristeste statstikker. Heldigvis mangler vi ikke smarte løsninger på dette problemet.
I Norge kaster vi ca. 360 000 tonn spiselig mat hvert år. Store deler av svinnet skjer hos produsent og distributør, men det aller meste skjer hos forbrukerne. En av fem poser rett på dynga. De fleste av oss kjenner intuitivt på en fornemmelse som forteller oss at det er galt å kaste mat: kanskje er det arven etter besteforeldrene våre? Kanskje er det vissheten om alle som fortsatt går sultne som skaper følelsen av ubehag?
Men sånn rent bortsett fra at det gnager på samvittigheten, hvorfor er det egentlig dumt å kaste mat? Å kaste mat er å sløse med penger. Vi forbrukere taper samlet sett rundt 9 milliarder kroner i året på å kaste spiselig mat. Samfunnet som helhet taper rundt 18 milliarder. Dessuten er matproduksjon en belastningen for miljø, klima, dyra og økosystemer. Landbruket står for enorme klimagassutslipp. Å dyrke jorda er et betydelig naturinngrep. Urørt natur, unike økosystemer og arter går tapt når vi må beslaglegge stadig større arealer til dyrkning. I tillegg bruker vi levende vesener, dyr, som midler for å nå målet om å få kjøpe og spise kjøtt og meieriprodukter. Dette er ikke argumenter for å legge ned landbruket og slutte med matproduksjon. Tvert imot betyr det at vi bør behandle hver produserte enhet med mat med mye større respekt, samtidig som vi jobber for å redusere utslipp og miljøbelastning fra matproduksjon, og styrker dyrevelferden i landbruket. Maten gror ikke på butikkhyller - den har et fotavtrykk. Å kaste en femtedel er utrolig ineffektivt.
Den gode nyheten er at dette er et problem vi kan løse, og som alle tjener på at vi løser. Grønn Ungdom foreslår tre smarte tiltak politikere kan gjennomføre for å redusere matkastingen:
1. Innfør en matkastelov som påbyr omfordeling av spiselig, usolgt mat!
Hvert år kaster norske butikker 68 000 tonn mat. Tar du en kikk i søppeldunkene bak butikkene, lærer du fort at mesteparten av denne maten er spiselig. Hvorfor skal vi tillate sånt sløseri? Grønn Ungdom vil pålegge butikker å gi bort usolgt, spiselig mat som har gått ut på dato til veldedige organisasjoner og matsentraler. Er den uspiselig skal den gå til dyrefór eller biogass. Frankrike har gjort det, næringen er positiv, flere partier og organisasjoner tar til ordet for det - la oss gjøre det!
2. Gjør datomerkingen bedre!
Det råder stor forvirring rundt datomerkingene «Best før» og «Siste forbruksdag». Dessverre skjønner stadig færre at «Best før»-datoen egentlig ikke sier noe om når maten blir uspiselig. Norske egg er like gode flere måneder etter “best før”-datoen, mens melka kan bli sur både før og etter merkinga. Datomerkingen gjør oss dummere enn vi er. Hovedregelen bør være: lukt, se, smak før du avgjør om du vil spise varen. Vi mener regelverket for datomerking er modent for revidering, slik at vi kan få en ordning som er mer pedagogisk og oppfordrer forbrukeren til å bruke sansene.
3. Mat kan bli dyrere!
Mat er relativt sett billig i Norge. Nordmenn bruker i dag bare rundt 12 % av inntekten på mat, mot 40 % i 1955. Lave priser gjør det utvilsomt lettere å kaste maten enn å ta vare på den. God økonomi i landbruket er også avgjørende for for at bønder skal kunne innrette seg etter strenge miljøkrav, sikre dyrevelferd og effektiv energiutnyttelse. Når vi gjennomsnittlig har råd til å kaste en femtedel av maten vi kjøper er dette en indikasjon på at vi vil tåle noe prisøkning. Vi selvsagt ikke glemme at dyrere mat rammer lavinntektsgrupper svært hardt. Heldigivis er det ingen motsetning mellom det å drive omfordelende skattepolitikk til fordel for lavtlønte og en politikk for redusert matsvinn.
Hvis vi forbrukere i tillegg tenker litt mer med hjertet, nesen, smaksløkene og lommeboka, og hjelper politikerne ta de gode grønne valgene, ja da skal dere se at matsvinnet forsvinner og alle vinner


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

Tale til Grønn Ungdoms sommerleir 2016

Hei- det er utrolig hyggelig å se dere. Vi er glade for å være her på sommerleir med dere! Jeg heter Anna og er talsperson i Grønn Ungdom. Sommerleir begynner å bli en tradisjon i organisasjonen vår, og i år er det andre gang vi samles her på Risøya. Selv har jeg hatt en fin sommer. Har vært på interrail, sett fotball-EM, lest bok i parken, bada. Som vanlig har jeg vært på fjellet sammen med familien min. Jeg er heldig. Også har jeg ikke kunnet unngå å lese nyheter. Og det er kanskje grunnen til at denne sommeren også for meg har vært preget av uro og bekymring. Det har ikke vært en sommer for agurknytt. Det er viktig å huske på at hvorvidt vi oppfatter verden som stabil eller ustabil kommer an på hvilken informasjon vi får. På mange måter er verden et langt mer fredelig sted i dag enn den har vært de siste hundre årene. Samtidig blir vi selvfølgelig preget når det som representerer det uvante, ukjente og ustabile kommer nærmere. I Orlando i juni, ble festglade mennesker