Gå til hovedinnhold

Vi trenger et varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja

Fredag skrev VG på lederplass at det vil være riktig å gjennomføre en konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det understrekes at vi alltid har godt av ny kunnskap og at en konsekvensutredning slettes ikke er synonymt med å åpne områdene. Det har VG rett i. VG har også rett i at sannsynligheten er, om vi legger historien til grunn, relativt liten for naturkatastrofer som følge av utslippsulykker i disse områdene. Selvsagt vil det fortsatt være et reelt spørsmål om vi skal være villig til å gå med på noe risiko som helst, men la nå akkurat det gå.VGs standpunkt synes å være at såfremt vi kan konkludere med at risikoen for utslippsulykker er lav, og en konsekvensutredning viser at produksjonsutslippene ved oljeutvinning i disse områdene kan holdes lave - så bør olja hentes opp. Men dette holder ikke.
VG gått med på ideen om at det er riktig av Norge å fortsette å utvinne olje så lenge produksjonsutslippene holder seg litt under verdensgjennomsnittet. Og det er altså feil. Selv med lavere produksjonsutslipp er det særdeles gode grunner til ikke å åpne nye oljefelt i Norge.Den første av dem er at Norge antageligvis vil bidra til å kutte utslipp globalt jo mindre olje vi eksporterer. (Kilde: SSB).
Den andre grunnen er at Norge, om vi som vestlig rikt industriland velger å gi et signal om at vår oljealder går mot slutten antageligvis vil bidra til et langt bedre forhandlingsklima mellom industriland og utviklingsland i de globale klimaforhandlingene. Vi skal _ikke_ underslå Norges betydning her.
Den tredje grunnen er at om Norge, et land med en lang forblåst kyststripe, variert natur og en høyt utdannet befolkning er blant de første oljelandene til å trappe ned oljeproduksjonen kan vi utnytte vår egne konkurransefortrinn. Hvis ikke risikerer vi at næringsutvikling knyttet til batteriteknologi, utnytting av fornybar energi og fornybare ressurser ikke skjer i Norge - men helt andre steder. Da vil vår overgang til et fossilfritt næringsliv bli langt hardere om noen tiår.
I stedet for i det minste å svippe innom disse momentene sluker VG agnet fra Norsk olje og gass rått, og går med på at det eneste kriteriet (bortsett fra naturvernhensyn) for å avgjøre hvor verdens resterende oljeutvinning skal skje er produksjonsutslipp. Det er unyansert rett og slett.
PS. Sannsynligheten for at vi kan få til veldig lave produksjonsutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er lav


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…