Gå til hovedinnhold

Ja, olja er en helt unik ressurs

Vi tjener absurd mye penger på olje og gass. Og vi nyter godt av det. Takket være smarte politikere, og særlig en arbeidsstyrke som er i verdensklasse på sitt felt. Fantastisk mye penger tjener hele Norge på det.
Men jeg blir lei, sånn som når denne saken publiseres i dag, av at Norsk olje og gass og diverse politiske aktører presenterer tall på oljeinntekter sammen med en påstand om at vi som argumenterer for lavere utvinningstempo ikke forstår hvor pengegenererende oljenæringa er. At vi er naive, foraktfulle miljønisser som tror vi kommer til å tjene like mye på en ny næring eller, gud forby, "dennyeolja".
Selvsagt blir det en massiv utfordring å gjør oss mindre avhengig av en så inntektsbringende ressurs. Vi kommer ikke til å finne èn erstatning for olja. Vi kommer ikke til å finne mange erstatninger fra olja som i sum er like inntektsbringende. Vi kommer til å finne noe å leve av, men vi kommer til å tjene mindre penger på det enn olja.
Vi kommer til å leve av andre naturressurser til havs, langs kyststripa, og i skogen. Vi kommer til å leve av en sterkere fastlandsindustri og kanskje bedre utnytting av fornybare energikilder. Hardt arbeid. Og jeg begynner å bli lei av alltid å bli møtt med påstanden om at jeg ikke forstår det fordi jeg mener det er legitimt å stille følgende spørsmål: vil det være en fordel eller ulempe å planlegge for å være det siste landet i verden som er avhengig av inntekter fra fossil energi? Norge har sammen med over 70 land forpliktet seg til å jobbe for å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass fordi vi er i ferd med å skape farlige klimaendringer ved å bruke slike ressurser. Verden kan komme til å lykkes i den jobben. Da er ikke norsk olje og gass upåvirket

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…