Gå til hovedinnhold

Ja, olja er en helt unik ressurs

Vi tjener absurd mye penger på olje og gass. Og vi nyter godt av det. Takket være smarte politikere, og særlig en arbeidsstyrke som er i verdensklasse på sitt felt. Fantastisk mye penger tjener hele Norge på det.
Men jeg blir lei, sånn som når denne saken publiseres i dag, av at Norsk olje og gass og diverse politiske aktører presenterer tall på oljeinntekter sammen med en påstand om at vi som argumenterer for lavere utvinningstempo ikke forstår hvor pengegenererende oljenæringa er. At vi er naive, foraktfulle miljønisser som tror vi kommer til å tjene like mye på en ny næring eller, gud forby, "dennyeolja".
Selvsagt blir det en massiv utfordring å gjør oss mindre avhengig av en så inntektsbringende ressurs. Vi kommer ikke til å finne èn erstatning for olja. Vi kommer ikke til å finne mange erstatninger fra olja som i sum er like inntektsbringende. Vi kommer til å finne noe å leve av, men vi kommer til å tjene mindre penger på det enn olja.
Vi kommer til å leve av andre naturressurser til havs, langs kyststripa, og i skogen. Vi kommer til å leve av en sterkere fastlandsindustri og kanskje bedre utnytting av fornybare energikilder. Hardt arbeid. Og jeg begynner å bli lei av alltid å bli møtt med påstanden om at jeg ikke forstår det fordi jeg mener det er legitimt å stille følgende spørsmål: vil det være en fordel eller ulempe å planlegge for å være det siste landet i verden som er avhengig av inntekter fra fossil energi? Norge har sammen med over 70 land forpliktet seg til å jobbe for å begrense etterspørselen etter kull, olje og gass fordi vi er i ferd med å skape farlige klimaendringer ved å bruke slike ressurser. Verden kan komme til å lykkes i den jobben. Da er ikke norsk olje og gass upåvirket

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...