Ulvedebattens bunnpunkt

Publisert i Klassekampen 05.01.2017

I tirsdagens Klassekampen kan vi lese et essay hvor tilhengere av ulv i norsk natur påstås å være fascister. Mannen bak karakteristikken er Johan C. Løken, tidligere statsråd for regjeringspartiet Høyre. Det er med respekt å melde ganske drøyt at en høyrepolitiker setter fascistlappen på norsk sentraladministrasjon fordi et FrP-ledet justisdepartement og et Høyre-ledet miljødepartement konkluderer annerledes enn Løken i henhold til naturmangfoldlovens anvendelse. Løken selv antar vel at grunnen til dette er at Helgesen er en statsråd “uten konstitusjonell trening” som er villig til å “sabotere Stortingsflertallets vilje”. Når Løken må ty til denne typen grove karakteristikker kan vi ikke annet enn anta at det er i mangel på logisk konsistente argumenter. Løken har tilsynelatende misforstått hva som er stortingsflertallets vilje.

I ulveforliket som ble inngått av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og KrF i vår ble det satt nye bestandsmål og ulvesonen ble endret. Dette var imidlertid ikke det eneste som ble slått fast. I ulveforliket står det nemlig eksplisitt at forvaltning av norsk ulvebestand skal skje innenfor Naturmangfoldlovens rammer. Naturmangfoldsloven er vedtatt av stortingsflertallet og er stortingslfertallets vilje.

I naturmangfoldsloven fremgår det i denne sammenhengen to relevante momenter: 1) norsk ulvebestand skal forvaltes så nær bestandmålet som mulig. Det er dette kriteriet ulvemotstanderne mobiliserer på nå, fordi ulvebestanden i 2016 var større en bestandmålet. Men, i naturmangfoldsloven står det også klinkende klart at følgende tre vilkår må være oppfylt for at fellingstillatelse skal gis: 1) fellingen må ikke true artens overlevelse, 2) fellingen må skje for å avverge skade og 3) Det må ikke foreligge andre tilfredsstillende måter å forebygge skade på. Disse tre kriteriene må altså kontinuerlig veies opp mot målet om å forvalte bestanden så nært som bestandsmålet som mulig. Det er det ulveforliket og stortingsflertallet sier. Når lovavdelingen her har konkludert med at kriteriene i naturmangfoldsloven ikke er oppfylt og den ansvarlige minister tar konsekvensene av dette, kan vi ikke anklage Helgesen for annet enn å følge loven. Det kvalifiserer ikke til å bli anklaget for å stå uten “konstitusjonell trening”.

En ting er at det er blitt stuerent å kalle tilhengere av ulv i norsk natur for kaffelatte-miljøvernere, Oslo-elite og Grunerløkka-hipstere. Noe helt annet er det når en tidligere statsråd over to sider bretter ut om hvilken fascisme, hvilket bondehat og hvilken konstitusjonell inkompetanse som ligger bak en helt rimelig tolkning av loven. Det er trist, uverdig og ødelegger debatten. Vi må kunne diskutere norsk rovdyrpolitikk uten å bli slemme med hverandre og neglisjere det faktum at det finnes miljøvernere på bygda, ulvemotstandere i byen og statsråder som forsøker å følge loven.