Gå til hovedinnhold

Human Rights Service vet hva de gjør

På søndag lanserte Human Rights Service (HRS) et dokumentasjonsprosjekt hvor de oppfordrer hvermannsen til å dokumentere [d]en raske kulturelle endringen som foregår her til lands. “Islam reiser seg” skriver de. Dette er visst særlig synlig i norske byer, og i særdeleshet Oslo. Og så (HRS) oppfordrer de altså  folk til å knipse bilder av andre folk, som de mener visualiserer den kulturelle endringen som foregår. Det er meget vanskelig å lese deres prosjektbeskrivelse som noe annet enn at de ber privatpersoner fotografere muslimer i det offentlige rom.

Det er vanskelig å plukke ut nøyaktig hva ved "fotoprosjektet" til Human Rights Service som er drøyest. Hva som gjør meg sintest. Er det oppfordringen til å snikfotografere folk? Hundefløyta som brukes så pinlig åpenbart ved å putte begrepene "rask kulturell endring" (negativt ladet) og "islamisering" inn i en tekst hvor man bruker bilde av tre, såvidt meg bekjent, uvitende muslimske kvinner på en bussholdeplass i Oslo? Jeg er neimen ikke sikker.

Det kanskje mest provoserende og tankevekkende hvordan HRS sine representanter opptrer ufattelig krenket i møte med kritikken som, betimelig nok, rammer dem på alle bauger og kanter. De forsøker å gjøre seg selv uangripelige. Ved å presisere at de i sin oppfordring til å fotografere "de kulturelle endringene" som foregår her til lands, ikke nevner ordet "muslim" men kun "islam". Når de kritiseres for å sette i gang en kampanje hvor muslimer vil bli hengt ut på en negativ måte, ja, så er det kritikerne som "projiserer sine søppeltanker" på HRS. Ja, for det er visst kritikerne som ser spøkelser på høylys dag når de tror muslimer som fotograferes (og allerede er fotografert) i dette prosjektet, vil fremstilles negativt. Jajamenn, det er Minerva, og Aftenposten og PK-politikerfanden og hans oldemor som "heller tennvæske på kloakk" når de påstår noe så vanvittig som at HRS vil "jage utlendinger med kamera".

Men, vent! Selv om ikke HRS skriver ordene "jage" og "utlending" i sin prosjektbeskrivelse, selv om de ikke eksplisitt sier at muslimer er trusselen mot den norsk kultur, så er det veldig veldig vanskelig å tenke seg at det er _noen andre_ enn de som fra før har  negative tanker om, og holdninger til, mennesker i hijab, eller med midtøstlig utseende, som kommer til å plukke fram kamera og knipse bilder til HRS sitt prosjekt. Jeg tror ikke et sekund at ikke også folka i HRS veit nettopp det. Likevel toer de sine hender og oppfører seg spørrende og såret.

Begeret har rent over for lenge siden og denne saken burde være spikeren i kista. HRS kan ikke lenger få statsstøtte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…