Anna Kvam

I dag åpnet Universitetet i Stavangers nye senter for forsking for økt petroleumsutvinning. Jeg døper det herved for årets hittil beste bidrag i konkurransen "Investeringer i selvbedrag". Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning. Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, si...

Jeg er dritlei av å snakke om olje, men det er sørgelig nødvendig. I løpet av den siste uka har jeg foretatt meg to ting, som har gjort at jeg kjenner enda sterkere på hvor spesielt kjip og like tvingende nødvendig oljedebatten er. Det ene jeg har gjort er å reise til Sverige. Det andre jeg har gjort er å finlese Sundvollen-erklæringen, og da særlig kapitlene om miljø, klima og petroleumsvirksomhet. Sørgelige saker. Likevel; oljedebatten er på mange måter en fortelling om Norge, og den er ganske spennende. Men først tilbake til svenskene: Miljöpartiet i Sverige har 25 representanter i Riksdagen, de har jevnt oppslutning på over ti prosent og de er skikkelig profesjonelle. I Sverige er MPs viktigste prosjekt for kommende år 100% fornybarandel i svensk energitilførsel. Dette fortalte riksdagspolitiker Lise Nordin oss da vi besøkte Göteborg. Etterhvert som vi pratet slo det meg at en fullstendig fornybar energiforsyning, det er noe Norge kan få til. Ikke fordi vi fører en dritbra mi...

Onsdag i forrige uke delte olje og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser til ulike oljeselskaper. "Rekord" skriver norske aviser, "en gledens dag" uttaler næringa, "stø kurs, forutsigbart tempo på norsk sokkel", sier Tord Lien selv, applaudert av sine regjeringskollegaer. Liens letetillatelser er en videreføring av et sorgens kapittel i norsk tildelingspolitkkk. At regjeringa snakker om stø og ansvarlig kurs, samtidig som de proklamerer rekordtildelinger som "gledelige nyheter", synliggjør en dobbeltmoral som gjennomsyrer oljedebatten. Er det greit å ta ordet "ansvar" i sin munn, når man i samme åndedrett formulerer "jevnt utvninngstempo"? Men; at enhver som ønsker seg en politikk i klimafavør blir trist når utvinningstempoet ser ut til å øke, er rimelig åpenbart. Onsdagens hendelser illustrerer imidlertid et annet aspekt ved tildelingspolitikken som er svært problematisk i et klimaperspektiv; bruken av TFO-or...

Igår ble PISA-testene lagt fram, og norske elever gjør det visstnok dårlig. Vi gjør det dårlig i matematikk, dårlig i naturfag, dårligere enn svenskene og finnene. "Vi har et realfagsproblem" sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. "Lærerne trenger et løft" sier han. Men hva er egentlig  problemet i norsk skole? Og hva er egentlig et løft? Først og frems syns jeg det er pysete av kunnskapsministeren å ikke dykke lenger ned i problemstillingene knytta til skolepolitikken, for å nyansere disse. Han padler rundt på overflaten og snakker om et lærerløft, istede for å belyse mulige årsaker til at lærerens status er altfor lav, og lærerens trivsel på egen arbeidsplass synker. Det er verdt å spørre seg om det at Røe Isaksen unnlater å føre debatten inn på et dypere plan, kanskje er nettopp et av kjennetegnene på den skoleproblematikken han burde bidra til å løse.  For er det ikke egentlig et paradoks at skolepolitikerne om og om igjen forteller hvor mye som e...

Transgender day of remembrance markeres i solidaritet med transpersoner utsatt for diskriminering og vold. Denne dagen er viktig og den er aktuell. Jeg brukte litt av den til å lese om transpersoner, fordi jeg rett og slett vet mindre om dette tema enn jeg liker å innrømme, og hvorfor er det slik? Jeg tror min kunnskap på dette området er sørgelig innskrenka fordi problemstillinger knytta til kjønnsminoriteter stadig er tabubelagt. For ordens skyld en definisjon av begrepet "transperson: : "Transperson er et omstridt norsk nyord som er ment som paraplybegrep som omfatter alle kjønnsoverskrideere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller simpelthen et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte tradisjonelle kjønnsuttrykk."  Javel ja. Det var mange ord om kjønn. Når jeg ser en slik tekst prøver jeg veldig å huske på at alle disse karakteristikkene, enten det er kjønnsidentifikasjon, fysisk kjønnsiden...

Jeg skjems når jeg leser om budskapet du bringer til klimaforhandlingene som representant for verdens mest velprivilegerte land. Da jeg åpnet Stavanger Aftenblad i dag, så jeg svart på hvitt det jeg har frykta aller mest hele valgkampen, det jeg har visst innerst inne, det jeg har venta på skal bli uttalt i klartekst fra vårt nye statsministerparti: ”Møter klimakrisa med fullt oljetrøkk” lød overskriften. Allerede før klimaforhandlingene i Warszawa har gått inn i den avgjørende fasen, har du avvist at Norge vil bidra med noe som krever at vi tar ansvar her hjemme. Du har gjort det klinkende klart at vi nordmenn og nordkvinner ikke er villige til å fire så mye som en tomme på vår unike oljetilsølte inntektskilde, selv om det er det klimaforhandlingene og kloden vår trenger. Selv om jeg gjerne ville ta deg på alvor når du sier at vi skal gjennomføre et ”taktskifte” i klimapolitikken, gjøre økonomien ”grønnere”, så klarer jeg det ikke. Jeg klarer ikke ta deg på alvor når du bruker...

For et halvt år siden viste norsk asylpolitikk seg fra sin mest brutale side. Tolv år gamle Neda fikk bekrefta det hun måneder tidligere uttalte på direktesendt tv: ”Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg” Sammen med sine foreldre og tre søsken ble hun på brutalt vis vekka av politiet midt på natta og satt på første fly til Jordan. Et fly vekk fra hverdagen, vekk fra skolekamerater, vekk fra sin trygghet. For det er det som er resultatet av norsk asylpolitikk. Våre egne barn blir frastjålet sin barndom, fordi de er blitt til tall og statistikker, de er blitt skadelidende for foreldres desperasjon, og de er mange. Neda var i juni et av 647 barn som har sine barneår i Norge, og står i fare for å bli akutt uttransportert til et fremmed land de ikke har noe forhold til. Neda eksempelvis ble deportert til Jordan, et land som daglig mottar tusenvis av traumatiserte syriske flyktninger med stort behov for hjelp på de mest elementære plan. Var det greit å rykke fire barn op...