Anna Kvam

“Universitetene må legge fra seg hundreårige tradisjoner til fordel for relevant kunnskap”. Slik åpner Johan Hertzberg teksten hvor han tar til orde for å gjøre ExPhil valgfritt. Hertzberg påstår altså at det er et motsetningsforhold mellom tradisjoner og relevant kunnskap. Merkelig. Dette er bare den første av en rekke feilslutninger som gjør Hertzbergs innlegg til et glimrende eksempel på nettopp hvorfor ExPhil bør beholdes, ja kanskje endatil utvides. Hertzberg går med på at formålet med ExPhil er godt, men at faget likevel ikke fungerer etter hensikten. Han sier målet med ExPhil skal være å bidra til kritisk tenkning og refleksjon blant studentene, samt å gi dem et best mulig utgangspunkt for å være kritiske til sitt eget fag. Fra dette utgangspunktet hopper Hertzberg ganske raskt til konklusjonen: løsningen er å gi fagmiljøene er frihet og selvstendighet til selv å besørge formålet ExPhil har i dag. Det er flere problemer med dette argumentet. For det første virker det ik...

Når Black Friday nærmer seg blir jeg moralist. Hvis det er èn dag i året hvor forbrukerne selv kan reflektere over eget forbruksnivå, så er det den dagen. I de fleste sammenhenger mener jeg politikerne kan tillegges størstedelen av skylden for at vi har et system som gjør det enklest og billigst å fly i stedet for å ta tog, spise kjøtt fra dyr som har hatt det fælt, og å kjøpe og kjøpe nye ting i stedet for å reparere. Vi forbruker på en ineffektiv og umoderne måte, ved å la ressurser gå til spille i produksjonen og i husholdningene. Politikerne (og næringsliv) må fikse det systemet. Men du og jeg har forbrukermakt, og vi er også mennesker med oppfatninger av hva som er rett og galt. Vi trenger rom i den offentlige diskusjon til av og til å snakke om hva som er greit og ugreit, rett og galt, på individnivå. Moral er ikke alltid en privatsak. Ofte velger jeg vekk den moralske innfallsvinkelen til problemstillinger jeg også jobber med politisk. Men Black Friday, ja, det er en fin an...

Det er skikkelig bra at Arbeiderpartiet fremmet forslag som gjør at enkelte planlagte tvangsreturer kan stanses, og at kriteriene endres litt når det skal vurderes å gi midlertidig opphold til barn i framtida. Men, tenker nå, når saken har stilna litt de siste dagene, at dette ikke må bli et hvileskjær. Det kommer fortsatt til å bli gitt midlertidig opphold til barn som kommer aleine til Norge. Det er problematisk. Faktisk er dette imo noe av den aller mest problematiske politikken vi påfører folk her i landet. Fortsatt kommer barn til å stikke av fordi det virker som et bedre alternativ for dem enn å vente på tvangsretur. Barna som stikker av skjer det fæle ting med. Noen lever på gata. Noen havner i prostitusjon. Mange blir ofre for voksne med slemme hensikter. Vinningskriminelle, overgripere og menneskehandlere. Det skjedde før 2015. Det kommer til å skje igjen, så lenge vi har denne ordningen. Så de av oss som er motstandere av denne ordningen må fortsette å kjempe mot den. Argu...

Hei! Jeg syns det er generøst av dere å invitere meg, til tross for at jeg representerer et bittelite parti som offisielt bare mener bittelitt om EU. Stas å få komme hit på Europakonferansen i dag! En forutsetning for at et et demokratisk styresett skal fungere godt er at det har legitimitet. Da kreves det at de folkevalgte styrer på et mandat gitt av, helst mange, velgere, og at det finnes mulighet for å ansvarliggjøre de folkevalgte. Særlig når de ikke handler godt på mandatet de har fått.  Jeg skal nevne to forhold som ikke bare utgjør en trussel mot EU-systemets legitimitet, men som også kan true demokratiet vårt i en globalisert tidsalder. Svaret på spørsmålet som arrangørene her har stilt meg - h vordan demokratiet kan styrkes i en stadig mer europeisert og internasjonalisert verden , er altså at vi, blant annet, må løse de utfordringene jeg nå skal snakke om.  1. For det første er det problematisk at vi i en tid hvor verden og Europa veves tettere samm...

Vel, jeg måtte bare si noe om debatten i kjølvannet av Siv Jensens kostyme likevel. For nå handler den ikke lenger om et enkelttilfelle, men noe større, viktigere og mye mer generelt. For er debatten om finansministerens kostyme viktig fordi vi skal komme til bunns i om hun handlet i vond vilje? Nei. Fordi alle norske som noensinne har ikledd seg et indianerkostyme har handlet i vond vilje? Nei, selvsagt ikke. Selv om mange gjør en god jobb for å få debatten til å handle om kollektiv renvasking e av alle som føler de er blitt kalt rasist eller blitt påført anklager om diskriminering. Debatten er viktig fordi det er på høy tid å synliggjøre hvor dårlig det står til med forståelsen av makt og maktbesittelse i store deler av majoritetsbefolkningen her i Norge. Diskusjonen om kulturell appropriasjon kan nemlig ikke reduseres ned til en skjematisk fasit alle kan pugge, for nøyaktig hva slags oppførsel som er grei og ikke på et generelt grunnlag. Nøyaktig når vi som er hvite kan ikle os...

Publisert i Klassekampen 12.10.2017 I september kom en skikkelig gladnyhet fra en gruppe klimaforskere. Vi har kanskje bedre tid enn vi trodde til å kutte utslipp nok for å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Jubel og glede! Sørgelig nok vil en slik gladnyhet også representere en viss risiko. Først og fremst er det risiko for at ansvarlige statsråder bruker rapporten til å så tvil om klimaforskningens troverdighet, og virkningen av menneskeskapte klimagassutslipp. Alle som jobber med klima, olje og energipolitikk, har et ansvar for å forsøke å forholde seg fordomsfrie og sannhetssøkende i møte med ny forskning. Å bruke en viktig rapport til å innkassere billige retoriske poeng er det stikk motsatte. For ordens skyld; det er selvsagt bra at disse klimanyhetene videreformidles og gis oppmerksomhet. Utfordringen til oss som jobber med klimapolitikk er å drive en nyansert forskningsformidling og være ærlig om hvordan denne forskningen harmonerer med problembeskrivelsen ...

På søndag lanserte Human Rights Service (HRS) et dokumentasjonsprosjekt hvor de oppfordrer hvermannsen til å dokumentere [d]en raske kulturelle endringen som foregår her til lands. “Islam reiser seg” skriver de. Dette er visst særlig synlig i norske byer, og i særdeleshet Oslo. Og så (HRS) oppfordrer de altså  folk til å knipse bilder av andre folk, som de mener visualiserer den kulturelle endringen som foregår. Det er meget vanskelig å lese deres prosjektbeskrivelse som noe annet enn at de ber privatpersoner fotografere muslimer i det offentlige rom. Det er vanskelig å plukke ut nøyaktig hva ved "fotoprosjektet" til Human Rights Service som er drøyest. Hva som gjør meg sintest. Er det oppfordringen til å snikfotografere folk? Hundefløyta som brukes så pinlig åpenbart ved å putte begrepene "rask kulturell endring" (negativt ladet) og "islamisering" inn i en tekst hvor man bruker bilde av tre, såvidt meg bekjent, uvitende muslimske kvinner på en bussh...