Gå til hovedinnhold

Boligpolitikken er urettferdig


Min generasjon er på mange måter utrolig heldig. Vi lever i et samfunn med relativt små forskjeller, en solid velferdsstat og en folketrygd som sikrer oss livsopphold i alle livets faser. Det begynner imidlertid å danne seg et unntak fra regelen om likhet og like muligheter i Norge. Det gjelder boligpolitikken.

Det er rett og slett urettferdig at vår foreldregenerasjon har tjent enorme summer penger bare på tilfeldigvis å ha kjøpt bolig på det rette tidspunktet. Det er urettferdig at vi som vokser opp i dag ikke har utsikter til å komme inn på boligmarkedet før kanskje sju-åtte år etter vi er ferdig utdanna, selv om vi sparer penger mens vi studerer. Det kanskje mest urettferdige er at det ikke er tilfeldig at det er blitt sånn.

I etterkrigstidens Norge satsa nemlig regjeringen på en sosial boligbyggingspolitikk hvor målet var at alle skulle få mulighet til å eie. Da var boligmarkedet politisk regulert, og man kunne holde prisveksten på et moderat nivå selv om skattesystemet var laget slik at det lønnet seg å eie. Feilen skjedde noen tiår senere. På slutten av åttitallet ble nemlig det norske boligmarkedet deregulert uten at man tok vekk alle skattefordelene ved å eie både én og to boliger. Dette har ført til at det lønner seg å investere i bolig framfor alt annet. Når veldig mange mennesker vil kjøpe bolig for å investere og leie ut, framfor å bo i den selv, er det klart det blir et misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Det er vi som er unge nå som taper.

Så, hvorfor gjør ikke voksenpolitikerne noe med dette problemet? Hvorfor gjør de det ikke litt dyrere å ta opp lån, eller skattlegger de som eier mange boliger litt hardere? Fordi de har malt seg opp i et hjørne. Nesten alle velgerne, hittil, har nemlig tjent på utviklinga, fordi voksengenerasjonen allerede eide bolig da prisveksten startet. Voksenpolitikerne er redd for å gjøre seg upopulære hos de voksne velgerne, og tør derfor ikke gjøre noe med boligproblemet. Det mener vi i Grønn Ungdom er pysete, og kortsiktig. Det vil nemlig bare skape nye problemer om vi får et klasseskille på tvers av generasjoner. Det er dette dagens boligpolitikk i verste fall kan medføre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for