Gå til hovedinnhold

Boligpolitikken er urettferdig


Min generasjon er på mange måter utrolig heldig. Vi lever i et samfunn med relativt små forskjeller, en solid velferdsstat og en folketrygd som sikrer oss livsopphold i alle livets faser. Det begynner imidlertid å danne seg et unntak fra regelen om likhet og like muligheter i Norge. Det gjelder boligpolitikken.

Det er rett og slett urettferdig at vår foreldregenerasjon har tjent enorme summer penger bare på tilfeldigvis å ha kjøpt bolig på det rette tidspunktet. Det er urettferdig at vi som vokser opp i dag ikke har utsikter til å komme inn på boligmarkedet før kanskje sju-åtte år etter vi er ferdig utdanna, selv om vi sparer penger mens vi studerer. Det kanskje mest urettferdige er at det ikke er tilfeldig at det er blitt sånn.

I etterkrigstidens Norge satsa nemlig regjeringen på en sosial boligbyggingspolitikk hvor målet var at alle skulle få mulighet til å eie. Da var boligmarkedet politisk regulert, og man kunne holde prisveksten på et moderat nivå selv om skattesystemet var laget slik at det lønnet seg å eie. Feilen skjedde noen tiår senere. På slutten av åttitallet ble nemlig det norske boligmarkedet deregulert uten at man tok vekk alle skattefordelene ved å eie både én og to boliger. Dette har ført til at det lønner seg å investere i bolig framfor alt annet. Når veldig mange mennesker vil kjøpe bolig for å investere og leie ut, framfor å bo i den selv, er det klart det blir et misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Det er vi som er unge nå som taper.

Så, hvorfor gjør ikke voksenpolitikerne noe med dette problemet? Hvorfor gjør de det ikke litt dyrere å ta opp lån, eller skattlegger de som eier mange boliger litt hardere? Fordi de har malt seg opp i et hjørne. Nesten alle velgerne, hittil, har nemlig tjent på utviklinga, fordi voksengenerasjonen allerede eide bolig da prisveksten startet. Voksenpolitikerne er redd for å gjøre seg upopulære hos de voksne velgerne, og tør derfor ikke gjøre noe med boligproblemet. Det mener vi i Grønn Ungdom er pysete, og kortsiktig. Det vil nemlig bare skape nye problemer om vi får et klasseskille på tvers av generasjoner. Det er dette dagens boligpolitikk i verste fall kan medføre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…