Gå til hovedinnhold

Olje er ikke miljøvennlig


Statoil-sjefen påsto nylig at oljeboring i Lofoten er klimavennlig. Anne Kathrine Nygård Berg omtaler i sitt svar til meg norsk olje som “den mest miljøvennlige oljen i verden”. Premisset for en slik påstand er at det finnes miljøvennlig olje. Hun påstår også [sitat] “(...) ta innover seg hva norsk olje og gass kan bidra med i et klimaperspektiv”, og [sitat] “klimaets store fiende heter ikke gass. Eller olje.”, samt [sitat] “for det er ikke Norges (olje)produksjon som er en del av problemet, tvert i mot er det en del av (klima)løsningen”.

Vel, jeg gir Nygård Bergh rett i at hverken hun eller Sætre har brukt begrepet “klimaeventyr”. Men poenget mitt består uavhengig av begrepsbruken: Statoilsjefen og politikere som Nygård Bergh prøver å framstille olje som miljøvennlig. Det levner de innledende sitatene ingen tvil om. Måten de underbygger denne framstillingen på holder fortsatt ikke vann.

  1. Det påstås at alle - inkludert FNs klimapanel - mener olje og gass har en plass innenfor togradersmålet”. Vel, FNs klimapanel er de første til å formulere en rekke forutsetninger, blant annet fullskala fangst og lagring av karbon, for at vi kan ha utslipp i det hele tatt om femti år. Denne “detaljen” overses glatt. Vi må heller ikke glemme at FNs tidligere klimasjef Christiane Figueres har uttalt i klartekst at det ikke er plass til noe olje fra arktiske strøk innenfor togradersmålet. FN kan altså ikke brukes som sannhetsvitne på at fortsatt produksjon på den norske sokkelen er en del av “løsningen på problemet”.  
  2. Det påstås at klimaets fiende ikke heter olje og gass, men kull. Dette er et utsagn som drypper av ansvarsfraskrivelse, fordi ingen klimaforskere i verden levner tvil om at alle fossile brensler bidrar til global oppvarming. Olja og gassen er visstnok ikke fiender av klima fordi vi kutter utslipp om vi erstatter kull med olje og gass. Nygård Bergh viser imdilertid til én analyse som påviser at norsk olje og gass erstatter kull på det internasjonale markedet i så stort monn at globale utslipp kuttes. Vi kunne derimot senest i forrige uke lese i Dagens Næringsliv at norsk gassbransje ser på det som et problem at de ikke lenger greier å utkonkurrere fornybar energi på det europeiske energimarkedet.
  3. Det påstås at jeg ikke har forstått hvor lave produksjonsutslippene fra norsk olje og gassnæring er. Vel, også jeg har forstått at de er under halvparten av verdensgjennomsnittet, men: produksjonsutslippene er uansett marginale sammenlignet med utslippene fra sluttbruken av olje og gass. Dessuten: hvis produksjonsutslipp skal være det eneste kriteriet vi måler hvem som skal få pumpe olje på, så er det Saudi-Arabia som går av med seieren. De har enda lavere produksjonsutslipp enn Norge.
  4. Det påstås at lavere produksjon av norsk olje raskt vil bli erstattet med mer “miljøskadelig olje”. Nygård Bergh overser dermed rapporten jeg viste til i min første artikkel som slår fast det stikk motsatte: nemlig at lavere norsk oljeproduksjon vil kutte klimagassutslipp globalt. Faktisk en million tonn per prosent nedgang i norsk oljeproduksjon. Det er mye. Og for ordens skyld, dette er selvsagt  medregnet eventuelt økt oljeproduksjon i andre land.

Ellers registrerer jeg at heller ikke Nygård Bergh greier å svare spesifikt på hvilke andre land som skal la sine fossile reserver bli i bakken. Jeg mistenker at dette er fordi et rettferdig svar på det spørsmålet er veldig vanskelig å finne.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…