Olje er ikke miljøvennlig

Publisert i Stavanger Aftenblad 14.09.2016

Statoil-sjefen påsto nylig at oljeboring i Lofoten er klimavennlig. Anne Kathrine Nygård Berg omtaler i sitt svar til meg norsk olje som “den mest miljøvennlige oljen i verden”. Premisset for en slik påstand er at det finnes miljøvennlig olje. Hun påstår også [sitat] “(...) ta innover seg hva norsk olje og gass kan bidra med i et klimaperspektiv”, og [sitat] “klimaets store fiende heter ikke gass. Eller olje.”, samt [sitat] “for det er ikke Norges (olje)produksjon som er en del av problemet, tvert i mot er det en del av (klima)løsningen”.

Vel, jeg gir Nygård Bergh rett i at hverken hun eller Sætre har brukt begrepet “klimaeventyr”. Men poenget mitt består uavhengig av begrepsbruken: Statoilsjefen og politikere som Nygård Bergh prøver å framstille olje som miljøvennlig. Det levner de innledende sitatene ingen tvil om. Måten de underbygger denne framstillingen på holder fortsatt ikke vann.

1. Det påstås at alle - inkludert FNs klimapanel - mener olje og gass har en plass innenfor togradersmålet”. Vel, FNs klimapanel er de første til å formulere en rekke forutsetninger, blant annet fullskala fangst og lagring av karbon, for at vi kan ha utslipp i det hele tatt om femti år. Denne “detaljen” overses glatt. Vi må heller ikke glemme at FNs tidligere klimasjef Christiane Figueres har uttalt i klartekst at det ikke er plass til noe olje fra arktiske strøk innenfor togradersmålet. FN kan altså ikke brukes som sannhetsvitne på at fortsatt produksjon på den norske sokkelen er en del av “løsningen på problemet”.  
2. Det påstås at klimaets fiende ikke heter olje og gass, men kull. Dette er et utsagn som drypper av ansvarsfraskrivelse, fordi ingen klimaforskere i verden levner tvil om at alle fossile brensler bidrar til global oppvarming. Olja og gassen er visstnok ikke fiender av klima fordi vi kutter utslipp om vi erstatter kull med olje og gass. Nygård Bergh viser imdilertid til én analyse som påviser at norsk olje og gass erstatter kull på det internasjonale markedet i så stort monn at globale utslipp kuttes. Vi kunne derimot senest i forrige uke lese i Dagens Næringsliv at norsk gassbransje ser på det som et problem at de ikke lenger greier å utkonkurrere fornybar energi på det europeiske energimarkedet.
3. Det påstås at jeg ikke har forstått hvor lave produksjonsutslippene fra norsk olje og gassnæring er. Vel, også jeg har forstått at de er under halvparten av verdensgjennomsnittet, men: produksjonsutslippene er uansett marginale sammenlignet med utslippene fra sluttbruken av olje og gass. Dessuten: hvis produksjonsutslipp skal være det eneste kriteriet vi måler hvem som skal få pumpe olje på, så er det Saudi-Arabia som går av med seieren. De har enda lavere produksjonsutslipp enn Norge.
4. Det påstås at lavere produksjon av norsk olje raskt vil bli erstattet med mer “miljøskadelig olje”. Nygård Bergh overser dermed rapporten jeg viste til i min første artikkel som slår fast det stikk motsatte: nemlig at lavere norsk oljeproduksjon vil kutte klimagassutslipp globalt. Faktisk en million tonn per prosent nedgang i norsk oljeproduksjon. Det er mye. Og for ordens skyld, dette er selvsagt  medregnet eventuelt økt oljeproduksjon i andre land.

Ellers registrerer jeg at heller ikke Nygård Bergh greier å svare spesifikt på hvilke andre land som skal la sine fossile reserver bli i bakken. Jeg mistenker at dette er fordi et rettferdig svar på det spørsmålet er veldig vanskelig å finne.