Siden 2013 har det vært en tendens i Miljøpartiet De Grønne til å la seg skremme til taushet om egen ruspolitikk. Det er ikke så rart. Mens Actis og Norsk narkotikapolitiforening har svartmalt alle som problematiserer forbudslinja, har partiet fra pressen måttet tåle kjipe karakteristikker på grunn av forslag om å utrede regulering av cannabis og avkriminalisering av rusmidler. Krefter i partiet har villet reversere linja i ruspolitikken, og således gjøre partiet mer spiselig. Men vinden snur i rusdebatten. Da ville det være dumt om De Grønne skulle gå vekk fra sin progressive ruspolitikk. Vi har nemlig hatt rett hele tiden.
La oss spole litt tilbake. Det er 2013. De Grønnes byks på meningsmålingene har gitt journalistene hakeslepp. Plutselig konkurrerer alle om å drive mest mulig kritisk journalistikk overfor partiet. Programforslagene om ruspolitikk blir av Dagsrevyen og Aftenposten brukt til å underbygge fortellingen om at De Grønne er et uerfarent, radikalt, litt skummelt parti. Hippiepartiet De Grønne. Hasjpartiet De Grønne. Det var ubehagelig.
For å distansere seg fra hippiestempelet som har klistret seg til deler av miljøbevegelsen siden 80-tallet, har også mange i De Grønne villet tone ned fokuset på ruspolitikken. Vekk med assosiasjonene til fotformsko, batikk og fordums landsmøter i cannabiståke på Hausmania. Denne tendensen er ytterst rasjonell. En stor majoritet av De Grønnes medlemsmasse har valgt partiet på grunn av en genuin bekymring for manglende handlekraft i norsk klima og miljøpolitikk, og vil for all del ikke la forstyrrende elementer ta fokuset og troverdigheten vekk fra dette.
Men nå endrer debattklimaet seg. Vi har riktignok ikke fått noen folkelig bevegelse. Det vil det antageligvis heller aldri bli, for rusfeltet mobiliserer sjelden massene. Likevel skjer det en stille omveltning. Blant bidragsyterne er NRKs Folkeopplysningen som plukker argumentene bak forbudslinja i fillebiter i beste sendetid.
De substansielle innvendingene mot De Grønnes ruspolitikk kan nå imøtegås med mer tyngde enn før, samtidig som vi husker at vi også kan forbedre dagens programpunkter.
1. Til dere som redde for at vi taper ansikt, at vi av strategiske årsaker bare skal skrinlegge den progressive ruspolitikken vår: Vi er ikke lenger alene om standpunktene våre! Vår tilnærming får støtte fra jurister, samfunnsøkonomer, sosiologer, partiet Venstre og deler av i Senterpartiets programkomité. En blir ikke lenger avfeid som en som “vil ha rusen sin i fred” om en tar til orde mot forbudslinja. Nå bør vi være stolte av å tørre å stå for det riktige, til tross for at det er upopulært. Å snu ville blitt litt som å droppe oljepolitikken vår den dagen Høyre og Arbeiderpartiet går med på å stanse ny oljeleting. Samtidig skal vi være de første til å erkjenne at debatten om rus er vanskelig og sår for mange. Vi skal være ydmyke, se på våre egne standpunkter med et kritisk blikk, og søke kunnskap.
2. Til dere som er skeptiske til avkriminalisering: Kjernen i vår ruspolitikk har vært -og
bør være - tryggget og medmenneskelighet. Vi jobber for et samfunn hvor skadevirkningene av rusavhengighet begrenses, og alle møtes med verdighet. Selv om norsk ruspolitikk på mange felt har god måloppnåelse, er ikke alt perfekt. Vi straffer fortsatt rusavhengige med bøter og fengsel for å være rusavhengige, selv om vi vet at dette ikke hjelper dem ut av rusavhengighet. Og for orden skyld; myten om at bruken av stoffer som i dag er illegale vil skyte i været ved en avkriminalisering er grundig tilbakevist. Bruksratene for illegale stoffer varierer helt uavhengig av hvordan de aktuelle stoffene er forbudt eller ikke. De Grønne bør i sitt nye program beholde punktet om avkriminalisering av bruk og brukerdoser.
3. Til dere som mener diskusjonen om regulering av illlegale stoffer er noe vi bør legge vekk: Vi vet at tilgjengelighet og pris er det som i størst grad regulerer omfanget av bruken av et rusmiddel. Når vi diskuterer regulering av stoffer som i dag er forbudt må vi huske følgende: Spørsmålet er ikke hvorvidt vi skal gå fra å være et samfunn hvor enkelte stoffer er forbudt og utilgjengelig, til et samfunn hvor disse er legale og tilgjengelige. Spørsmålet er om vi skal gå fra å være et samfunn hvor rusmidler er forbudte og tilgjengelige eller om vi skal undersøke metoder for å begrense det svarte markedet, slik vi har gjort med pengespill og alkohol. Vi har ikke alle svarene på hvordan modeller for regulering av eksempelvis cannabis vil slå ut i et norsk marked, men vi vet følgende: Stoffet er i dag tilgjengelig i et marked hvor alderskontroll, stoffstyrkekontroll og åpningstider ikke eksisterer. Det er dumt. De Grønne bør i sitt program gå inn for en helhetlig utredening av samfunnsnytten ved ulike reguleringsmodeller for stoffer som i dag er illegale. Da må det også være klinkende klart at om nytten finnes liten, så må det få konsekvenser for politikken vår. Vi skal være pragmatiske og ikke dogmatiske i ruspolitikken. Da må vi, om trygghet og medmenneskelighet skal være målet, må vi finne ut om streng regulering kan være et middel. Det vi ikke vet nok om, bør vi prøve å finne ut.
Kjære moderparti - dette har dere visst lenge. Nå kan dere slutte å skamme dere. Vi vet at mange av dere har sluttet å tro på human ruspolitikk, og mistet den av syne når latteren fra de etablerte partiene runget. Men hører dere kanskje at latteren er i ferd med å stilne? Dette handler ikke om at vi er hippier som vil ha jointen vår i fred, eller underkjenner at cannabis er et stoff med skadevirkninger. Dette handler om at vi vil forme en ruspolitikk som er tryggere enn i dag, som begrenser skadeomfanget av rus, ikke legger skam på noen, og tar kunnskap på alvor. La oss ikke snu i døra.
Kommentarer
Legg inn en kommentar