Anna Kvam

Senk stemmerettsalderen! NRK rapporterte i fjor sommer en økning i antall eldre som inntar valglistene. Det gjenspeiler utviklingen i velgermassen. Når vi lever lengre blir det flere eldre velgere. Denne tendensen må møtes med et konkret tiltak for å justere balansen i velgermassen. Stemmerettsalderen bør senkes. Politikk er interessekamp. Den sterkeste interessegruppa er den som teller flest velgere. Da kommer en ikke bort fra at landets eldre garde har blitt en velgergruppe med stadig sterkere innflytelse. Kampen om velgerne er et nullsumspill. Derfra kan vi slutte at når velgergruppe får større muskelstyrke så går det på bekostning av andre velgergrupper. Frank Aarebrot er en av få som tar utgangspunkt i demografi når han tar til orde for å senke stemmerettsalderen. Han har gått så langt som å foreslå å gi tolvåringer stemmerett. Ikke først og fremst fordi vi må få opp antall førstegangsvelgere eller øke den politiske bevisstheten hos ungdom spesielt. Men fordi det er et b...

Denne teksten var på trykk i Dagbladet 26. februar 2016  I rapporten “Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn”  ble Bent Høie anbefalt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Nå legger Høie at forslaget vekk. I Grønn Ungdom savner vi en begrunnelse for hvorfor det nedpriorites å fortsette arbeidet for å bedre seksuelle minoriteters kår i Norge. En tredje kjønnskategori er nemlig et viktig skritt på veien for å anerkjenne og tolerere som samfunn at ikke alle definerer seg som kvinner eller menn. Regjeringen skal ha skryt for å igangsette lovendringer slik at juridisk kjønnskifte blir mulig uten kjønnskifteoperasjoner. Så hvorfor stoppe der? Å innføre en tredje kjønnskategori vil komme en minoritet til gode, og har ikke negative konsekvenser for resten av befolkningen. Forslaget er ikke unikt i verden. 20% av klodens befolkning kan i dag velge et tredje juridisk kjønn i sine ID-papirer. Hvorfor ikke gi norske innbyggere muligheten? Det hersker også tvil om hvorv...

Bygg sprøyterom! Denne teksten sto på trykk i Stavanger Aftenblad 26.04.2016  Forslag om å opprette sprøyterom er på trappene i Stavanger kommune. Det er på høy tid, og det vil være en ruspolitisk bommert av klasse å stemme forslaget ned. Vi vet at antibiotika virker mot lungebetennelse. Derfor gir vi antibiotika til de som får lungebetennelse. Vi vet at streng håndhygiene forebygger smitte. Derfor tilrettelegger man for god hygiene på alle helseinstitusjoner. Vi vet at ulike angstdempende medikamenter hever livskvaliteten til en pasientgruppe i psykiatrien. Derfor skriver psykiatere ut disse medikamentene til denne pasientgruppa. Vi vet at hepatitt C, HIV, botulisme er farlig. Derfor setter vi alle krefter inn på å forebygge slike slike sykdommer. Eller vent, gjør vi det? For vi vet at sprøyterommet redder liv, og forebygger spredning av farlig smitte. Men flere av posisjonspartiene i Stavanger vil likevel ikke bygge sprøyterom. Det er vanskelig å forstå. ...

I dag åpnet Universitetet i Stavangers nye senter for forsking for økt petroleumsutvinning. Jeg døper det herved for årets hittil beste bidrag i konkurransen "Investeringer i selvbedrag". Gjør meg en tjeneste: bruk et minutt av dagen din på å erkjenne hvor inn i granskogen teit det er at Universitetet i Stavanger bruker institusjonens kloke hoder og massevis av forskningsmidler, på å åpne et nytt senter for økt petroleumsutvinning. Det er som vitenskapens eget talerør står og rekker en finger i trynet til alle unge forskerspirer - de som skal deale med et oljeproblem som universitetet nå bruker penger og hjerneceller på å gjøre verre enn det allerede er. Det er bare ikke greit, og det er et stort svik mot alle som jobber hardt for en framtid innen forskning. Statoil har i en årrekke drevet tung sponsing av oljerelatert forskning ved universitetet i Stavanger. Selv når de etiske problemstillingene knytta til denne sponsingen løftes på banen av både politikere, forskere, si...

Jeg er dritlei av å snakke om olje, men det er sørgelig nødvendig. I løpet av den siste uka har jeg foretatt meg to ting, som har gjort at jeg kjenner enda sterkere på hvor spesielt kjip og like tvingende nødvendig oljedebatten er. Det ene jeg har gjort er å reise til Sverige. Det andre jeg har gjort er å finlese Sundvollen-erklæringen, og da særlig kapitlene om miljø, klima og petroleumsvirksomhet. Sørgelige saker. Likevel; oljedebatten er på mange måter en fortelling om Norge, og den er ganske spennende. Men først tilbake til svenskene: Miljöpartiet i Sverige har 25 representanter i Riksdagen, de har jevnt oppslutning på over ti prosent og de er skikkelig profesjonelle. I Sverige er MPs viktigste prosjekt for kommende år 100% fornybarandel i svensk energitilførsel. Dette fortalte riksdagspolitiker Lise Nordin oss da vi besøkte Göteborg. Etterhvert som vi pratet slo det meg at en fullstendig fornybar energiforsyning, det er noe Norge kan få til. Ikke fordi vi fører en dritbra mi...

Onsdag i forrige uke delte olje og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser til ulike oljeselskaper. "Rekord" skriver norske aviser, "en gledens dag" uttaler næringa, "stø kurs, forutsigbart tempo på norsk sokkel", sier Tord Lien selv, applaudert av sine regjeringskollegaer. Liens letetillatelser er en videreføring av et sorgens kapittel i norsk tildelingspolitkkk. At regjeringa snakker om stø og ansvarlig kurs, samtidig som de proklamerer rekordtildelinger som "gledelige nyheter", synliggjør en dobbeltmoral som gjennomsyrer oljedebatten. Er det greit å ta ordet "ansvar" i sin munn, når man i samme åndedrett formulerer "jevnt utvninngstempo"? Men; at enhver som ønsker seg en politikk i klimafavør blir trist når utvinningstempoet ser ut til å øke, er rimelig åpenbart. Onsdagens hendelser illustrerer imidlertid et annet aspekt ved tildelingspolitikken som er svært problematisk i et klimaperspektiv; bruken av TFO-or...

Igår ble PISA-testene lagt fram, og norske elever gjør det visstnok dårlig. Vi gjør det dårlig i matematikk, dårlig i naturfag, dårligere enn svenskene og finnene. "Vi har et realfagsproblem" sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. "Lærerne trenger et løft" sier han. Men hva er egentlig  problemet i norsk skole? Og hva er egentlig et løft? Først og frems syns jeg det er pysete av kunnskapsministeren å ikke dykke lenger ned i problemstillingene knytta til skolepolitikken, for å nyansere disse. Han padler rundt på overflaten og snakker om et lærerløft, istede for å belyse mulige årsaker til at lærerens status er altfor lav, og lærerens trivsel på egen arbeidsplass synker. Det er verdt å spørre seg om det at Røe Isaksen unnlater å føre debatten inn på et dypere plan, kanskje er nettopp et av kjennetegnene på den skoleproblematikken han burde bidra til å løse.  For er det ikke egentlig et paradoks at skolepolitikerne om og om igjen forteller hvor mye som e...