Anna Kvam

Publisert i Stavanger Aftenblad 21.07.2017 Nesten halvparten av all elektronikk som kastes hos  er i god stand. Dette er bare et av mange symptomer på et bruk-og-kast-system som er klart for søppeldynga. Det var forrige uke at undersøkelsen avfallsselskapet IVAR har gjort ble offentliggjort. Hos dem er 41% av el-artiklene som kastes i helt fin stand. PCer, TV-skjermer, lamper, tastaturer og mobiler går altså rett i søpla, selv om de fint kunne vært brukt i mange år til. Vi kaster møbler og klær som ikke er ødelagte. Spiselig mat går også på dynga. Vi lever i et samfunn som ikke bare forbruker for mye av klodens ressurser, vi bruker også det vi kjøper på en ekstremt ineffektiv måte. Det er gammeldags, dårlig for planeten og dårlig for lommebøkene våre. Hadde alle i verden hatt et like stort materielt forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt minst to jordkloder til. Naturressursene vi skaper varer  av finnes ikke i ubegrensede mengder. Dette er ikke bare problematis...

Publisert i Rogalands Avis 21.07.2017 Denne uka begynner Gladmaten, og jeg gleder meg - som de 250.000 andre som kommer innom festivalen . Den spiselige feiringen er en god anledning til å minne hverandre om at mat er en verdifull ressurs, som ikke bør sløses med eller kastes spiselig. Omtrent hver åttende handlepose vi nordmenn handler går rett i søpla. Det tilsvarer rundt 42 kilo spiselig mat per person i året. Svinnet skjer både i husholdninger, under transport, distribusjon og på utsalgssteder. Og det koster oss svimlende summer. Rundt 20 milliarder i året. Matsvinnet er ikke bare dumt for forbrukernes lommebøker. Maten vår er tross alt en av våre mest dyrebare ressurser. Mye av det vi spiser krever enorme arealer, enorme energimengder og dyras egne liv for å produsere. Alt dette taler for at maten er en ressurs vi skal behandle med den største respekt. Når vi ikke gjør det, og i stedet kaster tonnevis med den, så er ikke dette et problem som kan tilskrives forbrukerne...

Publisert i Haugesunds Avis 21.07.2017 Sommer og ferie kan bety mer tid sammen for mennesker og dyr, til gjensidig glede. Men dessverre for mange dyr, betyr ferie i mange tilfeller også dumping og vanskjøtsel. I dag overtar dyrevernorganisasjoner mishandlede og dumpede dyr fra Mattilsynet, politiet, NAV, psykisk helsevern, rusetaten og hjemmesykepleien. Dyrebeskyttelsen skriver i sitt siste blad at antall dyr som dumpes eller vanskjøttes ved at de blir frareist uten tilsyn og tilstrekkelig mat har økt betraktelig de siste årene. De ser et stort behov for at politikere kommer på banen. Dyrebeskyttelsen har hjulpet 5.772 dyr på ett år nå. Dette kommer i tillegg til alle lokale dyrevernorganisasjoner som ikke er tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge. Mange av disse dyrene trenger veterinærhjelp, pelsstell, kloklipp, vaksiner, chip, sosial tilvenning og miljøterapi før de kan fungere normalt i et hjem. Opphold i fosterhjem før de kan tas inn på et omplasseringssenter kan ofte væ...

Publisert i Rogalands Avis 20.07.2017  Det kanskje dummeste du kan gjøre i dette valget er å kaste bort stemmen din på et stort parti.  Er det verdt å «kaste bort» stemmen sin til småpartier i valget? Spør flere.  Valget kan bli en thriller: både SV, De Grønne, Venstre og KrF, kan havne under sperregrensa, og Rødt forsøker å kjempe seg oppover. Men ideen om å «kaste bort stemmen» er helt bakvendt. En stemme som kan vippe et lite parti over sperregrensa er langt mer politisk og strategisk effektiv enn en stemme til et stort parti. Det er hvilke av disse partiene som bryter den «magiske» grensa på fire prosent som avgjør hvem som blir Norges neste statsminister, og hva slags politikk Jonas eller Erna vil føre. Hvis du ønsker en annen politikk enn i dag, og støtter et av de små partienes linje, er altså det mest strategisk kloke du kan gjøre altså å stemme på det lille partiet, ikke et av deres storebrødre.  Man kan diskutere hvor fornuftig sperregre...

Publisert på naturpress.no 19.07.2017 Alle partier har et ansvar for å diskutere hva Norge er uten olje. Alle har et ansvar for å ta innover seg at klimakrise er dyrere enn omstilling. Derfor er det underlig at disse problemstillingene overlates til Miljøpartiet De Grønne alene. Men hva skal vi leve av etter olja? Hvordan skal vi får få råd til å omstille oss? Disse spørsmålene stilles ofte retorisk for å illustrere hvor uansvarlige og urealistiske De Grønne er: Et parti som ivrer for lavere utvinningstempo, men ikke svarer på hva vi skal gjøre etterpå. “ MDG skal erstatte oljenæringen med «noe annet». Poenget er at de ikke vet hva «noe annet»” e r - sier FrP. Hva vi skal leve av etter olja, og hvordan vi skal finansiere omstillingen er legitime viktige spørsmål. Kanskje de viktigste spørsmålene i vår tid. Derfor trenger vi alle politiske partier med i diskusjonen. Med forbehold om at jeg kan ha gått glipp av hederlige unntak, må jeg si det er påfallende hvor rungende ta...

Publisert i Haugesunds Avis 28.06.2017  Cruiseskip er utslippsmastodonter. De forurenser i vanvittige mengder. Denne uka kommer fire av dem til Karmsund. De burde vært koblet til landstrøm når de ligger til kai. Cruiseskip bruker rundt 30 tonn drivstoff hvert døgn det ligger til kai. Dette tilsvarer utslippet til 13 000 biler. Det er snakk om enorme utslipp, og forringelse av luftkvaliteten lokalt. Cruiseskipene virvler i tillegg opp havbunnen, og bidrar således til forverring av badevannskvalitet og forringelse av biologisk mangfold i havna. Det vil ankomme 34 cruiseskip til Karmsund i 2017. En rask utregning viser at disse per døgn vil generere utslipp tilsvarende nesten 442 000 biler. Med dette i mente er det absurd at vi enda ikke har fått på plass landstrøm for cruiseskipene og andre skip, slik at de i stedet kan gå på strøm når de ligger til havn. Folk liker å dra på tur. Enten det er med fly til Syden, eller fjerne strøk. Eller med et cruiseskip langs kysten...

Publisert i Stavanger Aftenblad 22.06.2017  Atle Simonsen (FrP) er uenig med meg   i at Statoil bør bytte navn. Han sier de som skal slukke lyset på norsk sokkel ikke er født enda. Det kommer an på hvilket ambisjonsnivå en har. Om Simonsens ambisjon bare er kortsiktig maksimering av oljeinntekter - gir teksten hans mening. Men han gir inntrykk av ¨å målet om å bekjempe global oppvarming. Med det utgangspunkt bærer argumentene hans galt avsted. Om norsk “klimavennlig” olje Simonsen gir oss en kjent regle om at Norge bør utvinne mest mulig olje, fordi den har lave produksjonsutslipp. Slik retorikk gir inntrykk av at  hvor oljen utvinnes i stor grad er klimamessig utslagsgivende. Men produksjon står for minimalt av utslippene knyttet til olje. Det er når olja brennes at den forurenser. Hvert fat som utvinnes på norsk sokkel fyller opp verdens karbonbudsjett litt mer, og gjør det vanskeligere for verdens befolkning å unngå farlige klimaendringer. Det internasjo...