Gå til hovedinnhold

Vi som kan stanse global oppvarming lever nå


Atle Simonsen (FrP) er uenig med meg  i at Statoil bør bytte navn. Han sier de som skal slukke lyset på norsk sokkel ikke er født enda. Det kommer an på hvilket ambisjonsnivå en har. Om Simonsens ambisjon bare er kortsiktig maksimering av oljeinntekter - gir teksten hans mening. Men han gir inntrykk av ¨å målet om å bekjempe global oppvarming. Med det utgangspunkt bærer argumentene hans galt avsted.

Om norsk “klimavennlig” olje
Simonsen gir oss en kjent regle om at Norge bør utvinne mest mulig olje, fordi den har lave produksjonsutslipp. Slik retorikk gir inntrykk av at  hvor oljen utvinnes i stor grad er klimamessig utslagsgivende. Men produksjon står for minimalt av utslippene knyttet til olje. Det er når olja brennes at den forurenser. Hvert fat som utvinnes på norsk sokkel fyller opp verdens karbonbudsjett litt mer, og gjør det vanskeligere for verdens befolkning å unngå farlige klimaendringer.

Det internasjonale energibyrået, som Simonsen henviser til, har regnet på ulike utslippsscenarier. For noen uker siden la de fram et for nullutslipp i 2060. Dette er det eneste scenariet som gir oss relativt god sjanse til å nå de globale klimamålene. Oljeeksport fra Norge i 100 år til er ikke forenelig med å unngå klimakrise. Tvert imot viser scenarioet at verden må la mye av oljen som er funnet ligge. Hvem mener Simonsen skal gjøre nettopp det, hvis landet med verdens største sparegris fortsetter å utvinne som aldri før? Om Simonsen mener vi ikke skal planlegge for å unngå 1,5 graders temperaturstigning, burde han ha guts til å innrømme det.  

Vi har alt å vinne
Temperaturstigning over 1,5 grader er dramatisk. Forholdene for matproduksjon forverres, hundretalls millioner vil drives på flukt. Kostnadene ved å beskytte seg mot, og reparere etter, ekstremvær vil eksplodere. Vi har alt å vinne på å unngå dette. Det er vi som lever - som må gjøre jobben. Og det er vi, og våre barn, som må leve med konsekvensene om vi mislykkes.

Vi kommer til å greie oss
Simonsen har rett i at oljenæringa er i en særstilling når det gjelder verdiskapning per ansatt. Vi kommer nok ikke til å finne èn ny enkelt ressurs som gir oss samme grunnrente som olja. Betyr dette at vi får mindre penger på bok etterpå? Ja. Sparegrisen vår vil ikke vokse i samme tempo som nå. Men må Norge bli et land med mindre velstand og mer fattigdom, uten oljenæringa? Nei. Det som finansierer velferdsstaten er at folk står i jobb. Våre naboland klarer seg helt fint uten olje. Det skal vi også gjøre.


Vi kommer, med rett politikk, til å greie oss. Ved å investere i næringer hvor vi har konkurransefortrinn; bølgekraft, havvindteknologi, skogbruk, fiskeri, tjenesteytende sektor. Mest av alt har vi å vinne på å unngå klimakrise. Er det noe som kommer til å øke utgiftene - så er det global oppvarming. Det er drastisk mye dyrere å leve i en mange grader varmere verden, enn å omstille Norge. Jeg ønsker Statoil med på laget for å få til omstillingen. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...