Derfor er oljekutt realistisk

Skrevet i forlengelsen av Miljøpartiet De Grønnes landsmøtevedtak 20.05.2017 

Oljen har gitt Norge fantastiske muligheter, men om 15 år skal vi leve av noe helt annet.

Miljøpartiet De Grønne foreslår en planlagt nedtrapping av norsk oljevirksomhet. Dette er ansvarlig politikk. En gradvis og kontrollert nedtrapping vil sikre norske jobber, norsk økonomi og hjelpe Norge og verden til å redde planeten fra klimaendringer. Norge skal tross alt ikke bare det beste landet i verden, men også for verden.

Mens landene rundt oss skaper grønne jobber og kutter utslipp, eksporterer Norge i dag det produktet som skaper klimaendringer. Etterspørselen etter norsk olje og gass vil synke i framtiden. Det skjer fordi stadig flere land nå satser på fornybar energi. De skal nemlig oppfylle målene i Paris-avtalen, og trygge sin egen energi- og forsyningssikkerhet. Og det skal skje raskt. Frankrikes nyvalgte president, Emmanuel Macron, har som mål at Frankrike, som er ett av Norges største eksportmarkeder for gass, skal bli fossilfritt.

Med dette i mente er det totalt uansvarlig og særdeles uklokt å «kjøre på» med norsk olje- og gassproduksjon, som oljeminister Terje Søviknes (Frp) sier. Vi risikerer å ende opp med tidenes bakrus om 15 år. Omstillingen må starte nå.

Andre klarer det

Det er viktig å sette en dato for når norsk oljevirksomhet skal ta slutt. Å ha en tidsramme å forholde seg til vil fremtvinge en plan for den omstillingen vi skal gjennom. Legger vi verdens klimamål til grunn er tidsrammen vi har satt den eneste realistiske. Og alle som er studenter vet hvordan det er: Hvis du ikke kjenner til datoen for eksamen, er det vanskelig å begynne å lese i tide. Konsekvensen blir mest sannsynlig dårlig eksamenskarakter, eller i oljens tilfelle - høy risiko for at mange flere enn vi har sett de siste tre årene - mister jobben over natta. En tydelig sluttdato tvinger oss til å starte en plan for skape de trygge jobbene vi skal leve av etter olja.

Et Norge uten olje trenger ikke å være veldig annerledes enn i dag. Norge må på mange måter bli et normalt skandinavisk land, med en næringsstruktur mer lik den som finnes i våre nabostater. Verken Sverige eller Danmark har oljeinntekter å lene seg på, men de har det jammen ikke så verst de heller. De ligger også - i grell kontrast til Norge - an til å overoppfylle sine klimamål.

Vi kan erstatte oljejobbene

For at omstillingen skal gå bra, er Norge nødt til å redusere utslippene sine, samtidig som det skapes tilstrekkelig nye arbeidsplasser og vi opprettholder noe eksport. I dag jobber omtrent 200.000 nordmenn i oljeavhengige jobber. De skal vi i løpet av de neste årene erstatte med nye, grønne arbeidsplasser. De kan for eksempel fordele seg slik: 7000 arbeidere årlig omstilles fra oljenæringen til servicenæringer, mens 2000 går til annen industri, og 1000 til hav- og bioøkonomi. For Norge har i dag en langt mindre tjenesteytende sektor enn Sverige og Danmark. Mange vil kunne jobbe innen tjenesteyting – som for eksempel innen helse, kunnskap og kultur. Mange skal også leve av det vi alltid har levd av i Norge - å utnytte naturressurser. Både langs kysten, på havbunnen, i skogen og jorda vil vi kunne utnytte fornybar energi og ressurser på en bærekraftig måte.

Norge er i den heldige situasjonen at vi ikke lenger trenger maksimale eksportinntekter. I dag eier nemlig oljefondet snart to prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Vi trenger altså kun nok eksport til å dekke inn importen vår, så vi kan handle det vi trenger fra utlandet.

I 2016 importerte Norge for 600 milliarder kroner, mens eksportinntektene fra fastlandet lå på 400 milliarder. Dette betyr at vi - uten oljen - har et handelsunderskudd på 200 milliarder. De Grønne vil minke dette gapet med en grønn næringsutvikling innen fiskeri og havbruk, prosessindustri, smart digitalisering, leverandørskap til fornybar energi og turisme. I mellomtiden kan vi til og med bruke oljefondsavkastningen på 3-4 prosent som utgjør ca. 240 milliarder til å dekke inn fastland-Norges handelsunderskudd.

Tenk nytt!

Gamle suksessoppskrifter blir lett til en hemsko. Derfor er vi nødt til å avlive olje-propagandaen som sier at en omstilling fra petroleumsnæring er umulig og katastrofal for velferden. Eller at å det å erstatte oljearbeidsplassene er umulig, som Kristin Skogen-Lund (NHO), Karl Erik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass), oljeminister Terje Søviknes, statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre påstår. Det disse nødig snakker om er hvor dyrt det blir ikke å omstille Norge, eller enda verre: å leve i en verden som ikke når klimamålene sine.

Allerede i fjor advarte Finans Norge om at utbetalingene etter vannskader har doblet seg siden 2008 - som følge av flom. Finans Norge slår fast at det skyldes klimaendringer. Kostnadene til å rydde opp etter klimaendringer vil kunne bli en enorm belastning på statsbudsjettene fremover.

Det er det stadig flere som langt på vei slutter seg til de grunnleggende premissene vi bygger vår oljepolitikk på. AUF har satt 2035 som frist for å komme ut av oljeavhengigheten Også Fagforbundet i LO, SV og Venstre mener en snarlig slutt på oljeeventyret kan være det riktige.

Etter fire tapte år i klimapolitikken - og i en verden som er i full fart med å utvikle konkurransedyktig fornybar energi - haster det ikke mindre å omstille Norge. Det haster mer. Kostnadene ved å vente på at verden tvinger oss inn i omstillinga, er langt større enn ved å sørge å få en hånd på rattet selv. Bare slik kan vi ta vare på fremtiden.