Skrevet i forlengelsen av Miljøpartiet De Grønnes landsmøtevedtak 20.05.2017
Oljen har gitt Norge fantastiske muligheter, men om 15 år
skal vi leve av noe helt annet.
Miljøpartiet De Grønne foreslår en planlagt nedtrapping av
norsk oljevirksomhet. Dette er ansvarlig politikk. En gradvis og kontrollert
nedtrapping vil sikre norske jobber, norsk økonomi og hjelpe Norge og verden
til å redde planeten fra klimaendringer. Norge skal tross alt ikke bare det
beste landet i verden, men også for
verden.
Mens landene rundt oss skaper grønne jobber og kutter utslipp,
eksporterer Norge i dag det produktet som
skaper klimaendringer. Etterspørselen etter norsk olje og gass vil synke
i framtiden. Det skjer fordi stadig flere land nå satser på fornybar energi. De
skal nemlig oppfylle målene i Paris-avtalen, og trygge sin egen energi- og
forsyningssikkerhet. Og det skal skje raskt. Frankrikes nyvalgte president,
Emmanuel Macron, har som mål at Frankrike, som er ett av Norges største
eksportmarkeder for gass, skal bli fossilfritt.
Med dette i mente er det totalt
uansvarlig og særdeles uklokt å «kjøre på»
med norsk olje- og gassproduksjon, som oljeminister Terje Søviknes (Frp) sier.
Vi risikerer å ende opp med tidenes bakrus om 15 år. Omstillingen må starte nå.
Andre klarer det
Det er viktig å sette en dato for når norsk oljevirksomhet
skal ta slutt. Å ha en tidsramme å forholde seg til vil fremtvinge en plan for
den omstillingen vi skal gjennom. Legger vi verdens klimamål til grunn er
tidsrammen vi har satt den eneste realistiske. Og alle som er studenter vet
hvordan det er: Hvis du ikke kjenner til datoen for eksamen, er det vanskelig å
begynne å lese i tide. Konsekvensen blir mest sannsynlig dårlig
eksamenskarakter, eller i oljens tilfelle - høy risiko for at mange flere enn
vi har sett de siste tre årene - mister jobben over natta. En tydelig sluttdato
tvinger oss til å starte en plan for skape de trygge jobbene vi skal leve av
etter olja.
Et Norge uten olje trenger ikke å
være veldig annerledes enn i dag. Norge må på mange måter bli et normalt
skandinavisk land, med en næringsstruktur mer lik den som finnes i våre
nabostater. Verken Sverige eller Danmark har oljeinntekter å lene seg på, men
de har det jammen ikke så verst de heller. De ligger også - i grell kontrast
til Norge - an til å overoppfylle sine klimamål.
Vi kan erstatte oljejobbene
For at omstillingen skal gå bra, er Norge nødt til å
redusere utslippene sine, samtidig som det skapes tilstrekkelig nye
arbeidsplasser og vi opprettholder noe eksport. I
dag jobber omtrent 200.000 nordmenn i oljeavhengige jobber. De skal vi i løpet
av de neste årene erstatte med nye, grønne arbeidsplasser. De kan for
eksempel fordele seg slik: 7000 arbeidere årlig omstilles fra oljenæringen til
servicenæringer, mens 2000 går til annen industri, og 1000 til hav- og
bioøkonomi. For Norge har i dag en langt mindre tjenesteytende sektor enn
Sverige og Danmark. Mange vil kunne jobbe innen tjenesteyting – som for
eksempel innen helse, kunnskap og kultur. Mange skal også leve av det vi alltid
har levd av i Norge - å utnytte naturressurser. Både langs kysten, på
havbunnen, i skogen og jorda vil vi kunne utnytte fornybar energi og ressurser
på en bærekraftig måte.
Norge er i den heldige situasjonen at vi ikke lenger trenger
maksimale eksportinntekter. I dag eier nemlig oljefondet snart to prosent av
alle børsnoterte selskaper i verden. Vi trenger altså kun nok eksport til å dekke inn importen vår, så vi kan handle det vi
trenger fra utlandet.
I 2016 importerte Norge for 600 milliarder kroner, mens
eksportinntektene fra fastlandet lå på 400 milliarder. Dette betyr at vi - uten
oljen - har et handelsunderskudd på 200 milliarder. De Grønne vil minke dette
gapet med en grønn næringsutvikling innen fiskeri og havbruk, prosessindustri,
smart digitalisering, leverandørskap til fornybar energi og turisme. I
mellomtiden kan vi til og med bruke oljefondsavkastningen på 3-4 prosent som
utgjør ca. 240 milliarder til å dekke inn fastland-Norges handelsunderskudd.
Tenk nytt!
Gamle suksessoppskrifter blir lett til en hemsko. Derfor er
vi nødt til å avlive olje-propagandaen som sier at en omstilling fra
petroleumsnæring er umulig og katastrofal for velferden. Eller at å det å erstatte
oljearbeidsplassene er umulig, som Kristin Skogen-Lund (NHO), Karl Erik
Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass), oljeminister Terje Søviknes,
statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre påstår. Det disse nødig
snakker om er hvor dyrt det blir ikke å
omstille Norge, eller enda verre: å leve i en verden som ikke når klimamålene
sine.
Allerede i fjor advarte Finans Norge om at utbetalingene
etter vannskader har doblet seg siden 2008 - som følge av flom. Finans Norge
slår fast at det skyldes klimaendringer. Kostnadene til å rydde opp etter
klimaendringer vil kunne bli en enorm belastning på statsbudsjettene fremover.
Det er det stadig flere som langt på vei slutter seg til de
grunnleggende premissene vi bygger vår oljepolitikk på. AUF har satt 2035 som frist for å komme ut av oljeavhengigheten Også Fagforbundet i LO, SV og Venstre mener en snarlig
slutt på oljeeventyret kan være det riktige.
Etter fire tapte år i
klimapolitikken - og i en verden som er i full fart med å utvikle
konkurransedyktig fornybar energi - haster det ikke mindre å omstille Norge.
Det haster mer. Kostnadene ved å vente på at verden tvinger oss inn i
omstillinga, er langt større enn ved å sørge å få en hånd på rattet selv. Bare
slik kan vi ta vare på fremtiden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar