Gå til hovedinnhold

Ligg unna, Søviknes

Publisert i Rogalands Avis 12.06.2017 

Stadig flere unge søker en framtid utenfor oljebransjen. Nå skal olje- og energiministeren bruke ungdom til å lokke andre ungdommer inn i en bransje som ikke tar vare på framtiden vår. Det er problematiske på flere plan

Denne uka deltok olje og energiminister Terje Søviknes på det første møte med sitt eget “ungdomspanel”. Til NRK sier Søviknes selv at ungdommene han har rekruttert skal jobbe med å nå unge mennesker med informasjon om hvor viktig oljenæringa vil være for den oppvoksende generasjon. Søviknes er på villspor, og det er intet mindre enn dypt provoserende at en ansvarlig statsråd gir èn enkelt bransje denne typen særbehandling.

Jeg har aldri noensinne hørt om en statsråd som på eget initiativ rekrutterer unge mennesker med formål å snakke opp èn enkelt bransje. Denne særbehandlingen burde ses på med skepsis - uavhengig av synspunkter på norsk olje og gassvirksomhet forøvrig. At en minister bruker sin tid og innflytelse på å forsøke å få ungdommer til å velge karriere innenfor olje og gassbransjen er rett og slett dårlig rolleforståelse. Terje Søviknes sin oppgave som olje og energiminister er å føre regjeringens olje og energipolitikk. Om han ikke er fornøyd med norske ungdommers holdninger til olje og klima, bør han spørre seg hvem sin oppgave det er å hanskes med det. Såvidt meg bekjent er det ikke paneler nedsatt av regjeringen som pleier å ha ansvar for å rådgi unge både vedrørende politiske preferanser og utdanningsvalg.

Søviknes metoder er ikke bare prinsipielt problematiske. De er også vanskelige å forsvare i et pragmatisk perspektiv. Ministeren  forsøker desperat å rekruttere norske ungdommer til en bransje som har mistet 40.000 arbeidsplasser bare på tre år. Han forsøker å rekruttere norske ungdommer til en bransje som går høyst usikre tider i møte. En bransje som lever av å selge et produkt som klima ikke tåler at vi bruker ubegrenset av. Et produkt som blir dyrere og dyrere å utvinne på norske felt. Uansett hvor mange ganger Søviknes gjentar at det er “god plass til norsk olje og gass innenfor et tograderscenario”, kommer han ikke utenom et ugjendrivelige faktum: olje og gass er i ferd med å få reell konkurranse fra andre energikilder, og kombinert med effektiv klimapolitikk gir dette stor risiko for prisfall.

Vi kan gruble og diskutere til vi blir blå om hvor sannsynlig det er at verden etterspør olje fra norske felt om 30-50 år. Men, så lenge det er en moderat risiko for at etterspørselen er veldig mye mindre - og at den på sikt uansett skal langt ned - burde det holde som grunnlag for å la være å overbevise norske ungdommer om at oljebransjen er et trygt sted å bygge karriere på sikt. Søviknes sitt prosjekt bærer preg av propaganda, tomt valgflesk og desperasjon, fra en minister som burde fokusert på ordet energi framfor kun olje i sin tittel. Og med det heller fokusere på å skape en tryggere framtid for ungdommene og framtidens generasjoner. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...