Gå til hovedinnhold

De glemte utslippene


Cruiseskip er utslippsmastodonter. De forurenser i vanvittige mengder. Denne uka kommer fire av dem til Karmsund. De burde vært koblet til landstrøm når de ligger til kai.

Cruiseskip bruker rundt 30 tonn drivstoff hvert døgn det ligger til kai. Dette tilsvarer utslippet til 13 000 biler. Det er snakk om enorme utslipp, og forringelse av luftkvaliteten lokalt. Cruiseskipene virvler i tillegg opp havbunnen, og bidrar således til forverring av badevannskvalitet og forringelse av biologisk mangfold i havna.

Det vil ankomme 34 cruiseskip til Karmsund i 2017. En rask utregning viser at disse per døgn vil generere utslipp tilsvarende nesten 442 000 biler. Med dette i mente er det absurd at vi enda ikke har fått på plass landstrøm for cruiseskipene og andre skip, slik at de i stedet kan gå på strøm når de ligger til havn.

Folk liker å dra på tur. Enten det er med fly til Syden, eller fjerne strøk. Eller med et cruiseskip langs kysten her i Norge. Vi i De Grønne vil ikke at folk skal slutte å dra på ferie og oppleve verden. Men vi mener det må føres en nasjonal politikk for å få ned utslippene fra både fly og skipsfart. I dag går ikke utslippene som skjer i internasjonalt farvann eller luftrom på noen staters klimaregnskap. Dette fører til kollektiv ansvarsfraskrivelse. Som et minomum burde Norge internasjonalt være pådriver for at det kommer på plass internasjonale handlingsplaner for kutt av utslipp fra luft og sjøtransport.

Her hjemme er det på høy tid at det satses på landstrøm i alle norske havner. Vi kan ikke lenger overlate ansvaret til kommunene alene.  Når vi vet hvor store utslipp det er snakk om, og i flere tilfeller også skadelig lokal luftforurensing, er det merkelig at ikke staten trår til. De Grønnemener staten burde delfinansiere en stor andel, slik at  alle havner som mottar store cruiseskip kan tilby landstrøm. Det er effektiv klimapolitikk!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…