Gå til hovedinnhold

Ta vare på matjorda

Denne uka fikk vi jo nye tall som viser at det årlig ble omdisponer 8100 dekar matjord mellom 2004 og 2015. Utviklingen er sterkest i blant annet Rogaland.
Selv mener jeg dette er sterkt bekymringsverdig, både med tanke på matsikkerhet og selvforsyningsgrad, og ikke minst: målet om et ressurseffektivt og klimavennlig landbruk i Norge. 

De Grønne vedtok nylig nytt program, hvor vi foreslår blant annet å gjøre klima- og naturmål og vern av matjord forpliktende for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal transportplan (NTP). Vi vil også gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og verne de mest produktive jordressursene. Sist, men ikke minst, foreslår vi ¨gjøre måltallet for nedbygging av matjord juridisk bindende og inkludere dette i fylkesvise og kommunale arealregnskap

For vi har ikke ubegrenset med dyrkbar mark å ta av i Norge. Knappe 4% av jorda kan brukes til matproduksjon. Når vi da har satt ambisiøse mål for selvforsyningsgraden her i landet, så er det rett og slett absurd at vi fortsatt bygger ned så mye matjord. Jeg er glad for at vi for første gang har fått et tallfestet bevis på hvor gal retning vi er på vei i. Vi må snu utviklinga før det er for seint. Skal vi dyrke en stor andel av vår egen mat i Norge, og redusere forimport fra Sør-Amerika, ja, da kan vi ikke bygge ned våre egne dyrebare ressurser. Nå må matjordvern bli forpliktende i all areal og transortplanlegging. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…