Gå til hovedinnhold

Ta vare på matjorda

Denne uka fikk vi jo nye tall som viser at det årlig ble omdisponer 8100 dekar matjord mellom 2004 og 2015. Utviklingen er sterkest i blant annet Rogaland.
Selv mener jeg dette er sterkt bekymringsverdig, både med tanke på matsikkerhet og selvforsyningsgrad, og ikke minst: målet om et ressurseffektivt og klimavennlig landbruk i Norge. 

De Grønne vedtok nylig nytt program, hvor vi foreslår blant annet å gjøre klima- og naturmål og vern av matjord forpliktende for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal transportplan (NTP). Vi vil også gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og verne de mest produktive jordressursene. Sist, men ikke minst, foreslår vi ¨gjøre måltallet for nedbygging av matjord juridisk bindende og inkludere dette i fylkesvise og kommunale arealregnskap

For vi har ikke ubegrenset med dyrkbar mark å ta av i Norge. Knappe 4% av jorda kan brukes til matproduksjon. Når vi da har satt ambisiøse mål for selvforsyningsgraden her i landet, så er det rett og slett absurd at vi fortsatt bygger ned så mye matjord. Jeg er glad for at vi for første gang har fått et tallfestet bevis på hvor gal retning vi er på vei i. Vi må snu utviklinga før det er for seint. Skal vi dyrke en stor andel av vår egen mat i Norge, og redusere forimport fra Sør-Amerika, ja, da kan vi ikke bygge ned våre egne dyrebare ressurser. Nå må matjordvern bli forpliktende i all areal og transortplanlegging. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...