Gå til hovedinnhold

Menneskevennlig byutvikling


Haugesund kommune går over sommeren i gang med å fjerne parkeringsplasser sør for Biblioteket i sentrum. Arealet som før har vært forbeholdt biler, skal nå tilegnes mennesker.
Nå blir det park og lekeplass for de minste. Dette er en gledelig nyhet! Slike omreguleringer er med til å skape et mer levende sentrum. Å prioritere syklende, gående og kollektivreisende i bykjernen bør bli et overordnet prinsipp i all byplanlegging. 

Det er ventet enorm vekst i personreiser i hele Rogaland de neste 15 årene. Nasjonale og lokale politikere ønsker veksten skal skje på buss, sykkel og gangveier. Det er det god grunn til. Om all vekst i personreiser skal tas av bilen ville vi forpestet luftkvaliteten, bykjernene ville blitt utrivelige og verst: de fleste av oss ville brukt mange flere timer i uka på å sitte i kø inn og ut av Haugesund.

De folkevalgte forventer at folk i stadig større grad skal velge el-sykkel eller buss. Tirsdag vedtok Fylkestinget å innføre lavprisbillett på buss, som en varig løsning i Haugesundsområdet. Prøveprosjektet har gitt enormt gode resultater. Mange flere reiser kollektivt, en utvikling som bekrefter at god tilrettelegging for det man ønsker mer av, virker.   Men forbedringspotensialet for kollektivtransport fra Haugesund ut mot distriktene og tilgang på sykkelveier er fortsatt stort i Haugesund. Men, samtidig som det jobbes med å utbedre dette må vi også forberede oss på at stadig færre skal kjøre bil inne i selve bykjernen. Da er det en helt riktig prioritering å fjerne parkeringsplasser. Dette gir oss mer plass i bykjernen til å skape trivsel, bedre framkommelighet for gående og syklende og flere muligheter til å skape møteplasser og grønne lunger som bidrar til en mer attraktiv bykjerne. Et naturlig neste skritt må være at nye arbeidsplasser og boliger som etableres i eller rundt bykjernen skal være i nærheten av kollektivknutepunkt.

En by med færre parkeringsplasser, og flere sykkel og kollektivreisende, er en god og sunn by. Det er en by også tilgjengelig for barn og lungesyke. Det er en by med mer plass til byliv og felleskap i det offentlige rom. Samvær i parker, ved lekeapparatene og i gata. En by som kan lokke med så mye mer enn det kjøpesentre kan. Det er en by man kommer seg til - kanskje om nødvendig med bil, men ikke en by hvor bilen er det primære fremkomstmiddelet inne i selve sentrum. Vi gleder oss til å se den nye parken tar form. Og vi er klare til å føre en helhetlig politikk for et menneskevennlig og mer levende Haugesund sentrum.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…