Gå til hovedinnhold

Regjeringen setter kortsiktig profitt over klimahensyn


I dag lyser regjeringen ut rekordmange blokker i den norske delen av Barentshavet. Til tross for at verden for lenge sida har funnet mer olje enn det klimamålene tåler at vi utvinner. Til tross for at en samlet global miljøbevegelse fraråder lete og boreaktivitet i arktiske strøk. Til tross for det internasjonale pengefondets advarsler mot å føre Norge enda dypere inn i oljeavhengigheten. Jeg er skuffa og sint. Dette er framtidsfiendtlig politikk.

Et samlet Storting er enig om at vi bør holde oss godt under minst to grader global temperaturstigning. Norge har forpliktet seg til en Parisavtale som krever at verdensbefolkningen reduserer sin oljeetterspørsel. Når regjeringen nå går inn for å åpne enda flere områder for leting gir de ett eneste signal: Norge er villig til å gamble på at verden ikke når sine klimaforpliktelser. Den norske regjering vil tjene seg rike på at verden ikke lykkes i å begrense etterspørselen etter olje. Det er opprørende.


Vi kan ikke på den ene siden si at klimamålene skal nås, og på den andre siden legge opp til fortsatt eksport av det som skaper klimakrise i uoverskuelig framtid. Det er dessuten risikabelt: hvis verden lykkes i å begrense oljeetterspørselen uten at den norske oljeavhengigheten er dempet så sliter vi. Arbeidsledigheten i et slikt scenario vil være langt verre enn den som har rammet Vestlandet siden 2014. Jeg lurer på når oljepolitikken vurderes i lys av klimarisiko. Så lenge regjeringen neglisjerer klimaperspektivet skyver de voksne foran seg en enorm problematikk og sender regninga til vår generasjon. Av hensynet til kortsiktig profitt. Det er ikke greit. Jeg forventer at Kristelig Folkeparti og Venstre blir med på å stanse 24. konsesjonsrunde. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer