Gå til hovedinnhold

Regjeringen setter kortsiktig profitt over klimahensyn


I dag lyser regjeringen ut rekordmange blokker i den norske delen av Barentshavet. Til tross for at verden for lenge sida har funnet mer olje enn det klimamålene tåler at vi utvinner. Til tross for at en samlet global miljøbevegelse fraråder lete og boreaktivitet i arktiske strøk. Til tross for det internasjonale pengefondets advarsler mot å føre Norge enda dypere inn i oljeavhengigheten. Jeg er skuffa og sint. Dette er framtidsfiendtlig politikk.

Et samlet Storting er enig om at vi bør holde oss godt under minst to grader global temperaturstigning. Norge har forpliktet seg til en Parisavtale som krever at verdensbefolkningen reduserer sin oljeetterspørsel. Når regjeringen nå går inn for å åpne enda flere områder for leting gir de ett eneste signal: Norge er villig til å gamble på at verden ikke når sine klimaforpliktelser. Den norske regjering vil tjene seg rike på at verden ikke lykkes i å begrense etterspørselen etter olje. Det er opprørende.


Vi kan ikke på den ene siden si at klimamålene skal nås, og på den andre siden legge opp til fortsatt eksport av det som skaper klimakrise i uoverskuelig framtid. Det er dessuten risikabelt: hvis verden lykkes i å begrense oljeetterspørselen uten at den norske oljeavhengigheten er dempet så sliter vi. Arbeidsledigheten i et slikt scenario vil være langt verre enn den som har rammet Vestlandet siden 2014. Jeg lurer på når oljepolitikken vurderes i lys av klimarisiko. Så lenge regjeringen neglisjerer klimaperspektivet skyver de voksne foran seg en enorm problematikk og sender regninga til vår generasjon. Av hensynet til kortsiktig profitt. Det er ikke greit. Jeg forventer at Kristelig Folkeparti og Venstre blir med på å stanse 24. konsesjonsrunde. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…