Gå til hovedinnhold

La oss feire maten - ved å ta vare på den

Publisert i Rogalands Avis 21.07.2017

Denne uka begynner Gladmaten, og jeg gleder meg - som de 250.000 andre som kommer innom festivalen . Den spiselige feiringen er en god anledning til å minne hverandre om at mat er en verdifull ressurs, som ikke bør sløses med eller kastes spiselig.

Omtrent hver åttende handlepose vi nordmenn handler går rett i søpla. Det tilsvarer rundt 42 kilo spiselig mat per person i året. Svinnet skjer både i husholdninger, under transport, distribusjon og på utsalgssteder. Og det koster oss svimlende summer. Rundt 20 milliarder i året. Matsvinnet er ikke bare dumt for forbrukernes lommebøker. Maten vår er tross alt en av våre mest dyrebare ressurser. Mye av det vi spiser krever enorme arealer, enorme energimengder og dyras egne liv for å produsere. Alt dette taler for at maten er en ressurs vi skal behandle med den største respekt.

Når vi ikke gjør det, og i stedet kaster tonnevis med den, så er ikke dette et problem som kan tilskrives forbrukerne alene. Dette er et skikkelig systemproblem. Vi kaster mat fordi datomerkingssystemet er utdatert, fordi det lønner seg for butikkene å kaste heller enn å redistribuere, og fordi vi har dårlige systemer for reproduksjon av matavfall. Den gode nyheten er at systemproblemet kan løses. Matsvinn er ikke et problem vi bør la oss overvelde og nedtrykke av. Det er et problem vi og politikerne bør gyve løs på med liv og lyst. Løsningene ligger rett innenfor rekkevidde.

For det første må datomerkingssystemet oppdateres, slik at forbrukerne forstår at “Best før” ikke er det samme som “uspiselig etter”. I tillegg må politikerne bruke både pisk og gulrot over for matvarekjedene. Å kaste spiselig mat bør bøtelegges, mens redistribusjon av mat til matsentraler og biogassanlegg bør belønnes. For inspirasjon kan vi for eksempel se til Frankrike. Der har de nylig vedtatt en lov som forbyr matkjedene å destruere spiselig mat. Overflødig produkter går i stedet til matsentraler og dyrefor. Det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne gjøre det samme i Norge. Ingen tjener på at vi kaster mat. Spiselig mat skal på tallerkenen. Ikke i søpla.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…