Gå til hovedinnhold

La oss feire maten - ved å ta vare på den

Publisert i Rogalands Avis 21.07.2017

Denne uka begynner Gladmaten, og jeg gleder meg - som de 250.000 andre som kommer innom festivalen . Den spiselige feiringen er en god anledning til å minne hverandre om at mat er en verdifull ressurs, som ikke bør sløses med eller kastes spiselig.

Omtrent hver åttende handlepose vi nordmenn handler går rett i søpla. Det tilsvarer rundt 42 kilo spiselig mat per person i året. Svinnet skjer både i husholdninger, under transport, distribusjon og på utsalgssteder. Og det koster oss svimlende summer. Rundt 20 milliarder i året. Matsvinnet er ikke bare dumt for forbrukernes lommebøker. Maten vår er tross alt en av våre mest dyrebare ressurser. Mye av det vi spiser krever enorme arealer, enorme energimengder og dyras egne liv for å produsere. Alt dette taler for at maten er en ressurs vi skal behandle med den største respekt.

Når vi ikke gjør det, og i stedet kaster tonnevis med den, så er ikke dette et problem som kan tilskrives forbrukerne alene. Dette er et skikkelig systemproblem. Vi kaster mat fordi datomerkingssystemet er utdatert, fordi det lønner seg for butikkene å kaste heller enn å redistribuere, og fordi vi har dårlige systemer for reproduksjon av matavfall. Den gode nyheten er at systemproblemet kan løses. Matsvinn er ikke et problem vi bør la oss overvelde og nedtrykke av. Det er et problem vi og politikerne bør gyve løs på med liv og lyst. Løsningene ligger rett innenfor rekkevidde.

For det første må datomerkingssystemet oppdateres, slik at forbrukerne forstår at “Best før” ikke er det samme som “uspiselig etter”. I tillegg må politikerne bruke både pisk og gulrot over for matvarekjedene. Å kaste spiselig mat bør bøtelegges, mens redistribusjon av mat til matsentraler og biogassanlegg bør belønnes. For inspirasjon kan vi for eksempel se til Frankrike. Der har de nylig vedtatt en lov som forbyr matkjedene å destruere spiselig mat. Overflødig produkter går i stedet til matsentraler og dyrefor. Det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne gjøre det samme i Norge. Ingen tjener på at vi kaster mat. Spiselig mat skal på tallerkenen. Ikke i søpla.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer