Gå til hovedinnhold

Ta vare på mobilen din!


Denne sommeren har IVAR undersøkt oss rogalendingers forbrukervaner. Resultatet er nedslående. Vi kaster nesten halvparten av alle elektroniske produkter vi forbruker, uten at de har gått i stykker. Dette er ineffektiv bruk av ressurser, miljøskadelig og dårlig for lommeboka.

Siden tidlig nittitall har veksten materielt forbruk skutt i været her til lands. Og lenge har også ideen om at stadig høyere forbruk av ting og tang er et udelt gode, vært en slags hellig ku. Det har vært sett på som bakstreversk, gammeldags og moralistisk å kritisere et stadig høyere konsum av produkter. I 2013 ble Rasmus Hansson anklaget for å ønske Norge tilbake til 80-tallet, da han for første gang på evigheter kritiserte den norske forbrukskulturen som politiker i en valgkamp. Men kampen for en mer sirkulær økonomi, et system hvor vi utnytter ressursene naturen gir oss mer effektivt, det er moderne.

 “Theres no such thing as waste, just resources in a wrong place”- er et fint ordtak, som på en måte danner grunnlaget for sirkulære produksjons og forbruksmønstre. Selvsagt er det bedre for både kloden, bedriften og forbrukeren om minst mulig av ressursene går til spille i en produksjonsprosess! Her finnes det også et stort potensial for nye arbeidsplasser. Håndtering, redistribuering og gjenvinning av ressurser som tidligere har vært regnet som avfall kan danne grunnlaget for et mylder av nye forretningsmuligheter. Særlig her på Vestlandet, hvor oljejobbene kommer til å forsvinne, bør vi se med stor interesse på mulighetene som overgangen til en mer kretsløpsbasert produksjon gir oss.

De enorme mengdene velfungerende mobiltelefoner, datamaskiner, tastaturer, lamper og elektriske dippedutter vi kaster før de er ødelagt, er bare et av mange symptomer på et bruk og kastsamfunn som har fått gå altfor langt. Å gjøre det billigere å reparere, øke tilgangen på produkter med lengre levetid og gjøre det lettere å dele - det vil ikke ta oss tilbake til åttitallet. Det vil gjøre oss til et samfunn som tar innover oss kunnskapen om at naturressursene er begrenset og at vi ikke kan bruke evig av dem. Da er det dumt å la ressursene gå til spille både i produksjons og forbruksleddet.  Vi skal ikke tilbake til hest, kjerre og åttitall. Vi skal forsøke å skape et topp moderne samfunn hvor vi er verdensmestere i å utnytte hver minste mengde av de naturressursene vi utvinner, og hvor det er enkelt for oss forbrukere å ta vare på de tingene vi kjøper og resirkulere dem ved nødvendighet.


Miljøpartiet De Grønne går til valg på å kutte momsen på reparasjoner, etablere utlånsbiblioteker for både elektronikk og sportsutstyr i alle storbyer, og å sette strengere krav til levetid for produkter. Skal vi ta vare på kloden kan vi begynne med å legge til rette for at folk tar bedre vare på tingene sine. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…