Gå til hovedinnhold

Ta vare på mobilen din!

Publisert i Haugesunds Avis 25.07.2017 

Denne sommeren har IVAR undersøkt oss rogalendingers forbrukervaner. Resultatet er nedslående. Vi kaster nesten halvparten av alle elektroniske produkter vi forbruker, uten at de har gått i stykker. Dette er ineffektiv bruk av ressurser, miljøskadelig og dårlig for lommeboka.

Siden tidlig nittitall har veksten materielt forbruk skutt i været her til lands. Og lenge har også ideen om at stadig høyere forbruk av ting og tang er et udelt gode, vært en slags hellig ku. Det har vært sett på som bakstreversk, gammeldags og moralistisk å kritisere et stadig høyere konsum av produkter. I 2013 ble Rasmus Hansson anklaget for å ønske Norge tilbake til 80-tallet, da han for første gang på evigheter kritiserte den norske forbrukskulturen som politiker i en valgkamp. Men kampen for en mer sirkulær økonomi, et system hvor vi utnytter ressursene naturen gir oss mer effektivt, det er moderne.

 “Theres no such thing as waste, just resources in a wrong place”- er et fint ordtak, som på en måte danner grunnlaget for sirkulære produksjons og forbruksmønstre. Selvsagt er det bedre for både kloden, bedriften og forbrukeren om minst mulig av ressursene går til spille i en produksjonsprosess! Her finnes det også et stort potensial for nye arbeidsplasser. Håndtering, redistribuering og gjenvinning av ressurser som tidligere har vært regnet som avfall kan danne grunnlaget for et mylder av nye forretningsmuligheter. Særlig her på Vestlandet, hvor oljejobbene kommer til å forsvinne, bør vi se med stor interesse på mulighetene som overgangen til en mer kretsløpsbasert produksjon gir oss.

De enorme mengdene velfungerende mobiltelefoner, datamaskiner, tastaturer, lamper og elektriske dippedutter vi kaster før de er ødelagt, er bare et av mange symptomer på et bruk og kastsamfunn som har fått gå altfor langt. Å gjøre det billigere å reparere, øke tilgangen på produkter med lengre levetid og gjøre det lettere å dele - det vil ikke ta oss tilbake til åttitallet. Det vil gjøre oss til et samfunn som tar innover oss kunnskapen om at naturressursene er begrenset og at vi ikke kan bruke evig av dem. Da er det dumt å la ressursene gå til spille både i produksjons og forbruksleddet.  Vi skal ikke tilbake til hest, kjerre og åttitall. Vi skal forsøke å skape et topp moderne samfunn hvor vi er verdensmestere i å utnytte hver minste mengde av de naturressursene vi utvinner, og hvor det er enkelt for oss forbrukere å ta vare på de tingene vi kjøper og resirkulere dem ved nødvendighet.


Miljøpartiet De Grønne går til valg på å kutte momsen på reparasjoner, etablere utlånsbiblioteker for både elektronikk og sportsutstyr i alle storbyer, og å sette strengere krav til levetid for produkter. Skal vi ta vare på kloden kan vi begynne med å legge til rette for at folk tar bedre vare på tingene sine. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer