Gå til hovedinnhold

Et forkastelig system

Publisert i Stavanger Aftenblad 21.07.2017

Nesten halvparten av all elektronikk som kastes hos  er i god stand. Dette er bare et av mange symptomer på et bruk-og-kast-system som er klart for søppeldynga.

Det var forrige uke at undersøkelsen avfallsselskapet IVAR har gjort ble offentliggjort. Hos dem er 41% av el-artiklene som kastes i helt fin stand. PCer, TV-skjermer, lamper, tastaturer og mobiler går altså rett i søpla, selv om de fint kunne vært brukt i mange år til. Vi kaster møbler og klær som ikke er ødelagte. Spiselig mat går også på dynga. Vi lever i et samfunn som ikke bare forbruker for mye av klodens ressurser, vi bruker også det vi kjøper på en ekstremt ineffektiv måte. Det er gammeldags, dårlig for planeten og dårlig for lommebøkene våre.

Hadde alle i verden hatt et like stort materielt forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt minst to jordkloder til. Naturressursene vi skaper varer  av finnes ikke i ubegrensede mengder. Dette er ikke bare problematisk i et fordelingsperspektiv: at vi i den vestlige verden grafser til oss så mye, at det faktisk blir mindre igjen til andre og de som kommer etter oss. Det er også problematisk fordi materielt forbruk er en av de viktigste driverne av global oppvarming. Jo større forbruk, desto større klimagassutslipp. Inntil vi bryter sammenhengen mellom forbruk og klimagassutslipp, er vi nødt til å bremse forbruksveksten for å bekjempe klimaendringene. Heldigvis betyr ikke dette at vi skal ned i levestandard, eller tilbake til syttitallet. Et samfunn som bruker ressursene vi høster fra naturen så effektivt som mulig er et mer moderne samfunn enn det vi har i dag. Spørsmålet er om politikerne greier å skape det.

Skal vi få bukt med problemet som tallene fra IVAR er et symptom på, må vi gjøre mange grep. Først og fremst må det bli billigere å reparere. I dag er det nesten gjennomgående dyrere å fikse tingene sine enn å kjøpe nytt. De Grønne foreslår å minst halvere momsen på reparasjoner. I tillegg bør man undersøke om garantitiden for flere varer bør utvides. Vi vet også at nordmenn i dag kjøper en rekke produkter som brukes ekstremt lite. Dette tyder på at vi med hell kan dele på langt mer enn vi gjør i dag. Det er for eksempel unødvendig at ti boenheter i samme borettslag disponerer vinkelsliper hvis hver av vinkelsliperne i snitt brukes en gang i halvåret. Her gir mobilteknologien oss helt nye muligheter til å dele på ting på en effektiv måte. Noe av den samme tankegangen ligger bak når stadig flere kommuner oppretter utstyrsbiblioteker. Her kan man for eksempel låne eller leie elektronisk utstyr, sport eller fritidsartikler.

Også på produksjonssida finnes det en rekke effektive grep som kan tas. Stadig flere bedrifter ser mulighetene for egenvinning og profitt gjennom mer sirkulær produksjon, som sørger for at det som før var avfall eller biprodukter, i stedet utnyttes.

Det mangler heldigvis ikke på tiltak som vil kunne være med på å bremse noe forbruksveksten som har foregått i Norge de siste årene. En slik politikk vil gjøre produktene vi kjøper mer solide, gi forbrukerne bedre muligheter til å reparere og tar hensyn til planetens tålegrenser. Spørsmålet er om det er mulig å sikre flertall for en slik politikk når De Grønne er det eneste stortingspartiet som i sitt partiprogram eksplisitt anerkjenner at dagens materielle forbruksnivå må begrenses.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer