Gå til hovedinnhold

Et forkastelig system


Nesten halvparten av all elektronikk som kastes hos  er i god stand. Dette er bare et av mange symptomer på et bruk-og-kast-system som er klart for søppeldynga.

Det var forrige uke at undersøkelsen avfallsselskapet IVAR har gjort ble offentliggjort. Hos dem er 41% av el-artiklene som kastes i helt fin stand. PCer, TV-skjermer, lamper, tastaturer og mobiler går altså rett i søpla, selv om de fint kunne vært brukt i mange år til. Vi kaster møbler og klær som ikke er ødelagte. Spiselig mat går også på dynga. Vi lever i et samfunn som ikke bare forbruker for mye av klodens ressurser, vi bruker også det vi kjøper på en ekstremt ineffektiv måte. Det er gammeldags, dårlig for planeten og dårlig for lommebøkene våre.

Hadde alle i verden hatt et like stort materielt forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt minst to jordkloder til. Naturressursene vi skaper varer  av finnes ikke i ubegrensede mengder. Dette er ikke bare problematisk i et fordelingsperspektiv: at vi i den vestlige verden grafser til oss så mye, at det faktisk blir mindre igjen til andre og de som kommer etter oss. Det er også problematisk fordi materielt forbruk er en av de viktigste driverne av global oppvarming. Jo større forbruk, desto større klimagassutslipp. Inntil vi bryter sammenhengen mellom forbruk og klimagassutslipp, er vi nødt til å bremse forbruksveksten for å bekjempe klimaendringene. Heldigvis betyr ikke dette at vi skal ned i levestandard, eller tilbake til syttitallet. Et samfunn som bruker ressursene vi høster fra naturen så effektivt som mulig er et mer moderne samfunn enn det vi har i dag. Spørsmålet er om politikerne greier å skape det.

Skal vi få bukt med problemet som tallene fra IVAR er et symptom på, må vi gjøre mange grep. Først og fremst må det bli billigere å reparere. I dag er det nesten gjennomgående dyrere å fikse tingene sine enn å kjøpe nytt. De Grønne foreslår å minst halvere momsen på reparasjoner. I tillegg bør man undersøke om garantitiden for flere varer bør utvides. Vi vet også at nordmenn i dag kjøper en rekke produkter som brukes ekstremt lite. Dette tyder på at vi med hell kan dele på langt mer enn vi gjør i dag. Det er for eksempel unødvendig at ti boenheter i samme borettslag disponerer vinkelsliper hvis hver av vinkelsliperne i snitt brukes en gang i halvåret. Her gir mobilteknologien oss helt nye muligheter til å dele på ting på en effektiv måte. Noe av den samme tankegangen ligger bak når stadig flere kommuner oppretter utstyrsbiblioteker. Her kan man for eksempel låne eller leie elektronisk utstyr, sport eller fritidsartikler.

Også på produksjonssida finnes det en rekke effektive grep som kan tas. Stadig flere bedrifter ser mulighetene for egenvinning og profitt gjennom mer sirkulær produksjon, som sørger for at det som før var avfall eller biprodukter, i stedet utnyttes.

Det mangler heldigvis ikke på tiltak som vil kunne være med på å bremse noe forbruksveksten som har foregått i Norge de siste årene. En slik politikk vil gjøre produktene vi kjøper mer solide, gi forbrukerne bedre muligheter til å reparere og tar hensyn til planetens tålegrenser. Spørsmålet er om det er mulig å sikre flertall for en slik politikk når De Grønne er det eneste stortingspartiet som i sitt partiprogram eksplisitt anerkjenner at dagens materielle forbruksnivå må begrenses.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…