Nesten
halvparten av all elektronikk som kastes hos
er i god stand. Dette er bare et av mange symptomer på et
bruk-og-kast-system som er klart for søppeldynga.
Det var forrige uke at undersøkelsen
avfallsselskapet IVAR har gjort ble offentliggjort. Hos dem er 41% av
el-artiklene som kastes i helt fin stand. PCer, TV-skjermer, lamper, tastaturer
og mobiler går altså rett i søpla, selv om de fint kunne vært brukt i mange år
til. Vi kaster møbler og klær som ikke er ødelagte. Spiselig mat går også på
dynga. Vi lever i et samfunn som ikke bare forbruker for mye av klodens
ressurser, vi bruker også det vi kjøper på en ekstremt ineffektiv måte. Det er
gammeldags, dårlig for planeten og dårlig for lommebøkene våre.
Hadde alle i verden hatt et like stort
materielt forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt minst to jordkloder til.
Naturressursene vi skaper varer av
finnes ikke i ubegrensede mengder. Dette er ikke bare problematisk i et
fordelingsperspektiv: at vi i den vestlige verden grafser til oss så mye, at
det faktisk blir mindre igjen til andre og de som kommer etter oss. Det er også
problematisk fordi materielt forbruk er en av de viktigste driverne av global
oppvarming. Jo større forbruk, desto større klimagassutslipp. Inntil vi bryter
sammenhengen mellom forbruk og klimagassutslipp, er vi nødt til å bremse
forbruksveksten for å bekjempe klimaendringene. Heldigvis betyr ikke dette at
vi skal ned i levestandard, eller tilbake til syttitallet. Et samfunn som
bruker ressursene vi høster fra naturen så effektivt som mulig er et mer
moderne samfunn enn det vi har i dag. Spørsmålet er om politikerne greier å
skape det.
Skal vi få bukt med problemet som tallene fra
IVAR er et symptom på, må vi gjøre mange grep. Først og fremst må det bli
billigere å reparere. I dag er det nesten gjennomgående dyrere å fikse tingene
sine enn å kjøpe nytt. De Grønne foreslår å minst halvere momsen på
reparasjoner. I tillegg bør man undersøke om garantitiden for flere varer bør
utvides. Vi vet også at nordmenn i dag kjøper en rekke produkter som brukes
ekstremt lite. Dette tyder på at vi med hell kan dele på langt mer enn vi gjør
i dag. Det er for eksempel unødvendig at ti boenheter i samme borettslag
disponerer vinkelsliper hvis hver av vinkelsliperne i snitt brukes en gang i
halvåret. Her gir mobilteknologien oss helt nye muligheter til å dele på ting
på en effektiv måte. Noe av den samme tankegangen ligger bak når stadig flere
kommuner oppretter utstyrsbiblioteker. Her kan man for eksempel låne eller leie
elektronisk utstyr, sport eller fritidsartikler.
Også på produksjonssida finnes det en rekke
effektive grep som kan tas. Stadig flere bedrifter ser mulighetene for
egenvinning og profitt gjennom mer sirkulær produksjon, som sørger for at det
som før var avfall eller biprodukter, i stedet utnyttes.
Det mangler heldigvis ikke på tiltak som vil
kunne være med på å bremse noe forbruksveksten som har foregått i Norge de
siste årene. En slik politikk vil gjøre produktene vi kjøper mer solide, gi
forbrukerne bedre muligheter til å reparere og tar hensyn til planetens
tålegrenser. Spørsmålet er om det er mulig å sikre flertall for en slik
politikk når De Grønne er det eneste stortingspartiet som i sitt partiprogram
eksplisitt anerkjenner at dagens materielle forbruksnivå må begrenses.
Kommentarer
Legg inn en kommentar