Gå til hovedinnhold

Et nødvendig oljeultimatum

Publisert i Rogalands Avis 27.07.2017 

Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet vil støtte Miljøpartiet De Grønnes krav til en ny regjering om å ikke åpne nye oljefelt. Det overrasker oss ikke.  Vi vet at de store partiene er like som tre dråper olje i oljepolitikken. Derfor krever det hardt press for å få dem til å endre kurs.

Pipa vil nok få en annen lyd når en regjeringsposisjon står på spill etter valget. Da vil kanskje de store partiene lytte på våre argumenter. Oljesatsing er uforenlig med Norges klimaforpliktelser. Felt som åpnes i dag vil være i produksjon til lenge etter 2050 - da klimaforskerne har fastslått at verden må være over på fornybare energikilder. Norsk olje er hverken renest i verden, slik mange påstår, eller billigst. Hvorfor skal vi da åpne disse feltene?

For det andre er oljesatsing i ferd med å bli dårlig butikk. Siden 2013 har hver femte oljearbeidsplass forsvunnet. Årsaken er ikke De Grønnes politikk, men ganske enkelt nedskjæringer som følge av lav oljepris. En vedvarende lav oljepris betyr titalls milliarder i tapte investeringer.

Oljen har gitt Norge, og ikke minst Rogaland, mye bra. Men nå gir den oss først og fremst økonomisk sårbarhet og farlig global oppvarming. En ny meningsmåling viser at én av fire vil stanse mer oljeleting. I Frankrike har regjeringen varslet at de ikke kommer til å gi nye letetillatelser til olje og gass.

De Grønnes ultimatum er ikke noe urimelig krav. Det er derimot selve symbolet på at en ny bærekraftig tidsalder har startet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…