Gå til hovedinnhold

Et nødvendig oljeultimatum

Publisert i Rogalands Avis 27.07.2017 

Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet vil støtte Miljøpartiet De Grønnes krav til en ny regjering om å ikke åpne nye oljefelt. Det overrasker oss ikke.  Vi vet at de store partiene er like som tre dråper olje i oljepolitikken. Derfor krever det hardt press for å få dem til å endre kurs.

Pipa vil nok få en annen lyd når en regjeringsposisjon står på spill etter valget. Da vil kanskje de store partiene lytte på våre argumenter. Oljesatsing er uforenlig med Norges klimaforpliktelser. Felt som åpnes i dag vil være i produksjon til lenge etter 2050 - da klimaforskerne har fastslått at verden må være over på fornybare energikilder. Norsk olje er hverken renest i verden, slik mange påstår, eller billigst. Hvorfor skal vi da åpne disse feltene?

For det andre er oljesatsing i ferd med å bli dårlig butikk. Siden 2013 har hver femte oljearbeidsplass forsvunnet. Årsaken er ikke De Grønnes politikk, men ganske enkelt nedskjæringer som følge av lav oljepris. En vedvarende lav oljepris betyr titalls milliarder i tapte investeringer.

Oljen har gitt Norge, og ikke minst Rogaland, mye bra. Men nå gir den oss først og fremst økonomisk sårbarhet og farlig global oppvarming. En ny meningsmåling viser at én av fire vil stanse mer oljeleting. I Frankrike har regjeringen varslet at de ikke kommer til å gi nye letetillatelser til olje og gass.

De Grønnes ultimatum er ikke noe urimelig krav. Det er derimot selve symbolet på at en ny bærekraftig tidsalder har startet.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...
1 kommentar
Les mer

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...
Legg inn en kommentar
Les mer

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...
Legg inn en kommentar
Les mer