Gå til hovedinnhold

Stem smart – stem smått


Det kanskje dummeste du kan gjøre i dette valget er å kaste bort stemmen din på et stort parti. 

Er det verdt å «kaste bort» stemmen sin til småpartier i valget? Spør flere.  Valget kan bli en thriller: både SV, De Grønne, Venstre og KrF, kan havne under sperregrensa, og Rødt forsøker å kjempe seg oppover.

Men ideen om å «kaste bort stemmen» er helt bakvendt. En stemme som kan vippe et lite parti over sperregrensa er langt mer politisk og strategisk effektiv enn en stemme til et stort parti.
Det er hvilke av disse partiene som bryter den «magiske» grensa på fire prosent som avgjør hvem som blir Norges neste statsminister, og hva slags politikk Jonas eller Erna vil føre.

Hvis du ønsker en annen politikk enn i dag, og støtter et av de små partienes linje, er altså det mest strategisk kloke du kan gjøre altså å stemme på det lille partiet, ikke et av deres storebrødre. 
Man kan diskutere hvor fornuftig sperregrensa er når opptil 20 % av velgermassen kan gå så å si uten representasjon etter valget, slik noen målinger viser. 

Men slik trenger det ikke gå. Denne høsten har du et klart valg: du kan bruke stemmen din til å gi et parti du virkelig tror på 8-9 ganger større representasjon, eller du kan bruke den til å gi et ekstra mandat til et kompromissparti uten vilje til å endre norsk politikk.

Hvis du for eksempel synes klima og miljø er vår tids viktigste sak, kan du stemme på De Grønne. Vi var én promille unna sperregrensa forrige meningsmåling. Det er lite som skal til. Altså: kast for all del ikke bort stemmen på et stort parti. Stem smartstem smått (og grønt).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…