Gå til hovedinnhold

Hjelp til kjæledyr i ferien


Sommer og ferie kan bety mer tid sammen for mennesker og dyr, til gjensidig glede. Men dessverre for mange dyr, betyr ferie i mange tilfeller også dumping og vanskjøtsel.
I dag overtar dyrevernorganisasjoner mishandlede og dumpede dyr fra Mattilsynet, politiet, NAV, psykisk helsevern, rusetaten og hjemmesykepleien. Dyrebeskyttelsen skriver i sitt siste blad at antall dyr som dumpes eller vanskjøttes ved at de blir frareist uten tilsyn og tilstrekkelig mat har økt betraktelig de siste årene. De ser et stort behov for at politikere kommer på banen.
Dyrebeskyttelsen har hjulpet 5.772 dyr på ett år nå. Dette kommer i tillegg til alle lokale dyrevernorganisasjoner som ikke er tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge. Mange av disse dyrene trenger veterinærhjelp, pelsstell, kloklipp, vaksiner, chip, sosial tilvenning og miljøterapi før de kan fungere normalt i et hjem. Opphold i fosterhjem før de kan tas inn på et omplasseringssenter kan ofte være nødvendig.
Vi i Miljøpartiet De Grønne vil etablere og støtte sentre for hjemløse dyr som skal drive omplassering, informasjonsarbeid og støtte frivillige initiativer. Eksisterende sentre som arbeider med omplassering må få midler fra det offentlige. Det finnes i dag flere velfungerende hjelpeorganisasjoner, og disse fortjener støtte og anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører på frivillig basis.
Det er viktig å gi dyreeiere tilbud om innføring i godt dyrehold. Miljøpartiet De Grønne vil inkludere dyrekunnskap i naturfag og etikkundervisning i grunnskolen, for å fremme innsikt i etisk behandling av både tamme og ville dyr. Dyretragedier og dårlig dyrevelferd bør også forebygges ved at Mattilsynet gis økte ressurser til tilsyn med dyrehold. På sikt ønsker vi å opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet. Vi ønsker også dyrepoliti over hele landet.
En stemme til MDG er en stemme for bedre dyrehold.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Et anstendig samfunn forbyr ikke tigging

Publisert i Rogalands Avis 12.05.2017 Denne uka ble det klart at Sola kommune innfører et tiggeforbud. Kommunepolitikerne trekker fram litt ymse argumenter for vedtaket, men det er tydelig at den mye omtalte NRK-dokumentaren om tigging har spilt en rolle i å aktualisere dette. Dokumentaren som avdekker at tigging brukes av innreisende som et skalkeskjul for annen kriminalitet har opprørt mange av oss. Vi i De Grønne mener likevel at et forbud mot tigging er feil vei å gå. I et liberalt demokrati er det nemlig veldig rart at vi skal forby en i utgangspunktet harmløs handling, fordi den kan være skalkeskjul for kriminalitet. Diskusjonen hadde vært en helt annen (eller aldri oppstått!) om det gjaldt forbud mot å la folk pusse opp husene sine fordi oppussing av hus ofte er et skalkeskjul for kriminalitet. Vi forbyr hverken frisørsalonger, bilvaskerier eller hoteller, selv om både frisørsalonger, bilvaskerier og hoteller svært ofte brukes til å skjule både hvitvasking av penger, bedr

Luftfarten må også kutte utslipp

Jeg er veldig glad i å reise og mener det å ha muligheten til å fly er et privilegium. Et privilegium jeg også ønsker dagens oppvoksende generasjon skal ha tilgang på. Dessuten ønsker jeg en reiselivsnæring i vekst. Reising er et gode. Samtidig må vi huske at det er i både arbeidstakeres, turisters og ikke minst reiselivsnæringas interesse å bekjempe klimaendringer. Dette av den enkle grunn at klimaendringer som ikke stanses kan komme til å ødelegge noen av våre aller mest populære reisemål. Reiseglade mennesker burde være blant de aller første til å erkjenne godene ved å bekjempe global temperaturstigning. Når vi skal gjøre nettopp det, så må også luftfarten ta sin del av utslippskuttene. Det gjør de ikke i dag. Det er politikernes ansvar å gjøre noe med det. Utslipp fra fly sammenlignet med bil illustrerer godt hvor viktig og effektivt det er å kutte utslipp fra luftfarten. En helgetur til London tilsvarer like store utslipp av klimagasser som et halvt års gjennomsnittsforbruk

47 norske ulver skal skytes. Det er en skam.

Publisert i Dagbladet 25.09.2016 Etter at norske rovviltnemder forrige uke vedtok at 47 norske ulver skal skytes i vinter, har debatten om norsk rovdyrpolitikk fått nytt liv. Blant de som støtter vedtaket er det særlig tre argumenter som stadig løftes fram for å rettferdiggjøre uttak av to tredjedeler av den norske ulvebestanden. Ingen av dem holder vann. Først må vi ha det klart for oss hva det egentlig betyr at to tredjedeler av den norske ulvebestanden skal skytes samtidig som ulvesonen innskrenkes. Med en bestand på under 40 individer vil forutsetningene for sunn reproduksjon svekkes radikalt. I praksis vil dette være et stort steg på vei mot utryddelse av ulv i norsk fauna. Hvorfor mener noen at dette er greit og riktig? Det første argumentet som trekkes fram er at den todelte målsetningen om levende beitenæring og levedyktig ulvebestand, er umulig. Ulven må vike for sauenæringa fordi belastningen på sauebønder og befolkning forøvrig i, og i randen av ulvesonen er for