Gå til hovedinnhold

Hjelp til kjæledyr i ferien


Sommer og ferie kan bety mer tid sammen for mennesker og dyr, til gjensidig glede. Men dessverre for mange dyr, betyr ferie i mange tilfeller også dumping og vanskjøtsel.
I dag overtar dyrevernorganisasjoner mishandlede og dumpede dyr fra Mattilsynet, politiet, NAV, psykisk helsevern, rusetaten og hjemmesykepleien. Dyrebeskyttelsen skriver i sitt siste blad at antall dyr som dumpes eller vanskjøttes ved at de blir frareist uten tilsyn og tilstrekkelig mat har økt betraktelig de siste årene. De ser et stort behov for at politikere kommer på banen.
Dyrebeskyttelsen har hjulpet 5.772 dyr på ett år nå. Dette kommer i tillegg til alle lokale dyrevernorganisasjoner som ikke er tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge. Mange av disse dyrene trenger veterinærhjelp, pelsstell, kloklipp, vaksiner, chip, sosial tilvenning og miljøterapi før de kan fungere normalt i et hjem. Opphold i fosterhjem før de kan tas inn på et omplasseringssenter kan ofte være nødvendig.
Vi i Miljøpartiet De Grønne vil etablere og støtte sentre for hjemløse dyr som skal drive omplassering, informasjonsarbeid og støtte frivillige initiativer. Eksisterende sentre som arbeider med omplassering må få midler fra det offentlige. Det finnes i dag flere velfungerende hjelpeorganisasjoner, og disse fortjener støtte og anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører på frivillig basis.
Det er viktig å gi dyreeiere tilbud om innføring i godt dyrehold. Miljøpartiet De Grønne vil inkludere dyrekunnskap i naturfag og etikkundervisning i grunnskolen, for å fremme innsikt i etisk behandling av både tamme og ville dyr. Dyretragedier og dårlig dyrevelferd bør også forebygges ved at Mattilsynet gis økte ressurser til tilsyn med dyrehold. På sikt ønsker vi å opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet. Vi ønsker også dyrepoliti over hele landet.
En stemme til MDG er en stemme for bedre dyrehold.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...