Gå til hovedinnhold

Hjelp til kjæledyr i ferien


Sommer og ferie kan bety mer tid sammen for mennesker og dyr, til gjensidig glede. Men dessverre for mange dyr, betyr ferie i mange tilfeller også dumping og vanskjøtsel.
I dag overtar dyrevernorganisasjoner mishandlede og dumpede dyr fra Mattilsynet, politiet, NAV, psykisk helsevern, rusetaten og hjemmesykepleien. Dyrebeskyttelsen skriver i sitt siste blad at antall dyr som dumpes eller vanskjøttes ved at de blir frareist uten tilsyn og tilstrekkelig mat har økt betraktelig de siste årene. De ser et stort behov for at politikere kommer på banen.
Dyrebeskyttelsen har hjulpet 5.772 dyr på ett år nå. Dette kommer i tillegg til alle lokale dyrevernorganisasjoner som ikke er tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge. Mange av disse dyrene trenger veterinærhjelp, pelsstell, kloklipp, vaksiner, chip, sosial tilvenning og miljøterapi før de kan fungere normalt i et hjem. Opphold i fosterhjem før de kan tas inn på et omplasseringssenter kan ofte være nødvendig.
Vi i Miljøpartiet De Grønne vil etablere og støtte sentre for hjemløse dyr som skal drive omplassering, informasjonsarbeid og støtte frivillige initiativer. Eksisterende sentre som arbeider med omplassering må få midler fra det offentlige. Det finnes i dag flere velfungerende hjelpeorganisasjoner, og disse fortjener støtte og anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører på frivillig basis.
Det er viktig å gi dyreeiere tilbud om innføring i godt dyrehold. Miljøpartiet De Grønne vil inkludere dyrekunnskap i naturfag og etikkundervisning i grunnskolen, for å fremme innsikt i etisk behandling av både tamme og ville dyr. Dyretragedier og dårlig dyrevelferd bør også forebygges ved at Mattilsynet gis økte ressurser til tilsyn med dyrehold. På sikt ønsker vi å opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet. Vi ønsker også dyrepoliti over hele landet.
En stemme til MDG er en stemme for bedre dyrehold.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…