Gå til hovedinnhold

Bruk stemmeretten din på forhånd!


Det er viktigere enn noen gang at vi forhåndsstemmer. Hvis ikke mister vi demokratisk deltakelse fra en viktig velgergruppe.

Valgdeltakelsen blant studenter er laber. Dette er et problem. Det demokratiske mandatet  til vår folkevalgte forsamling blir lavere desto lavere valgdeltakelsen er, og ikke minst: desto lavere valgdeltakelsen blir blant store stemmeberettigede grupper. Særlig synd er det at valgdeltakelsen er lav blant studenter. Studenter er nemlig ofte unge. Og unge folk får stadig mindre demokratisk kjøttvekt. Grunnen til det er rett og slett at vi lever lengre, og at velgerne dermed blir eldre. Det er ikke et argument for å ta stemmeretten fra de eldre. Det er en god grunn til at flere unge bør bruke stemmeretten. Da er forhåndsstemmeperioden viktig.

I Norge er det nemlig slik at på valgdagen kan du kun avgi stemme i det fylket du oppholder deg i, og du er kun stemmeberettiget i den kommunen du er folkeregistrert i. I sum betyr dette at personer som oppholder seg i en annen kommune enn den de er folkeregistrert i på valgdagen, ikke kan stemme. Dette gjelder først og fremst folk som er bosatt utenlands og studenter. Heldigvis går det derfor an å stemme på forhånd. 10. august åpner den offisielle perioden for forhåndsstemming, og den gode nyheten er at stadig flere bruker ukene i forkant av valget til å stemme. I 2013 stemte faktisk hele 840.000 mennesker før valgdagen. Dessverre var valgdeltakelsen blant studenter også i 2013 lav, sammenlignet med resten av befolkningen. Derfor er det viktig å snakke om muligheten for å forhåndsstemme. Mellom 10. august og 8. september kan man altså avgi sin stemme uansett hvor i landet man bor.

Alle politikere burde være interessert i å gjøre vår viktigste folkevalgte forsamling så representativ som mulig. Flere unge som avgir stemme kan sørge for bedre representativitet. Derfor oppfordrer jeg med dette innlegget alle til å bruke uka som kommer til å oppfordre folk flest til å forhåndsstemmme. Til tjeneste for demokratiet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...