Gå til hovedinnhold

Bruk stemmeretten din på forhånd!


Det er viktigere enn noen gang at vi forhåndsstemmer. Hvis ikke mister vi demokratisk deltakelse fra en viktig velgergruppe.

Valgdeltakelsen blant studenter er laber. Dette er et problem. Det demokratiske mandatet  til vår folkevalgte forsamling blir lavere desto lavere valgdeltakelsen er, og ikke minst: desto lavere valgdeltakelsen blir blant store stemmeberettigede grupper. Særlig synd er det at valgdeltakelsen er lav blant studenter. Studenter er nemlig ofte unge. Og unge folk får stadig mindre demokratisk kjøttvekt. Grunnen til det er rett og slett at vi lever lengre, og at velgerne dermed blir eldre. Det er ikke et argument for å ta stemmeretten fra de eldre. Det er en god grunn til at flere unge bør bruke stemmeretten. Da er forhåndsstemmeperioden viktig.

I Norge er det nemlig slik at på valgdagen kan du kun avgi stemme i det fylket du oppholder deg i, og du er kun stemmeberettiget i den kommunen du er folkeregistrert i. I sum betyr dette at personer som oppholder seg i en annen kommune enn den de er folkeregistrert i på valgdagen, ikke kan stemme. Dette gjelder først og fremst folk som er bosatt utenlands og studenter. Heldigvis går det derfor an å stemme på forhånd. 10. august åpner den offisielle perioden for forhåndsstemming, og den gode nyheten er at stadig flere bruker ukene i forkant av valget til å stemme. I 2013 stemte faktisk hele 840.000 mennesker før valgdagen. Dessverre var valgdeltakelsen blant studenter også i 2013 lav, sammenlignet med resten av befolkningen. Derfor er det viktig å snakke om muligheten for å forhåndsstemme. Mellom 10. august og 8. september kan man altså avgi sin stemme uansett hvor i landet man bor.

Alle politikere burde være interessert i å gjøre vår viktigste folkevalgte forsamling så representativ som mulig. Flere unge som avgir stemme kan sørge for bedre representativitet. Derfor oppfordrer jeg med dette innlegget alle til å bruke uka som kommer til å oppfordre folk flest til å forhåndsstemmme. Til tjeneste for demokratiet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…