Gå til hovedinnhold

Ta vare på havet

Publisert i Rogalands Avis 23.08.2017 

Havet er en enormt viktig ressurs for Norge. Vi må huske på hvalen som strandet på Sotra med 30 plastposer i magen, når vi går til valgurnene 11. september.

Denne våren har problemene plastforurensing fører med seg, bokstavelig talt kommet til overflaten. De er ikke små. Ifølge WWF er forurensing fra land en av hovedårsakene til at verdens marine bestander er halvert siden 1970. Plast tar årlig livet av en million sjøfugl, hundretusenvis av sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. Plasten som havner i havet forsvinner aldri. Den brytes ned til bittesmå partikler som kalles mikroplast, og som ofte binder til seg miljøgifter. Mikroplast spises av dyr lavt i næringskjeden og havner tilslutt  på våre middagstallerkener. Plastforurensingen truer havet som matfat.

Fiskerinæringen er en av Norges viktigste, og hadde i 2015 en eksportverdi på nærmere 75 milliarder kroner. Plastforsøpling er også en stor trussel mot denne verdiskapningen. Havet rommer store muligheter for innovasjon og nye, bærekraftige inntektskilder. For at vi skal kunne fortsette å høste verdier fra havet, er vi nødt til å få bukt med plastforurensingen.

Det betyr først og fremst at vi må redusere plastforbruket vårt. De Grønne vil forby ikke-nedbrytbar engangsplast, plastposer og engangsbestikk der miljøvennlige alternativer finnes. Vi har fremmet en rekke forslag på Stortinget for å få bukt med plastproblemet, blant annet om at Norge må ta initiativ til en internasjonal konvensjon mot plastforurensing, og at det må bevilges mer penger til å håndtere plastforsøplingen på hjemmebane.

I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, ifølge World Economic Forum. Kystnasjonen Norge har ikke råd til å la det skje. En stemme til De Grønne er en stemme for å ta vare på havet!






Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved valg når…
Legg inn en kommentar
Les mer

Hvorfor jeg velger De Grønne

I dag stiller jeg til valg for Miljøpartiet De Grønne. Og jeg vil prøve å forklare hvorfor. Det er typisk politikk at problemer ikke løses før en står til knes i dem. For de politikerne som oppdager at vi kanskje får en alvorlig og presserende utfordring om 20 år, er det vanskelig å gå til valg på å begynne å spare og forberede seg allerede i dag.
Politikere skal velges, og det er dritvanskelig å mobilisere velgerne på en problembeskrivelse som ikke føles akutt. Som ikke kjennes på kroppen. Dette er en åpenbar grunn til at det er så grunnleggende vanskelig for politikere og politiske partier å gjennomføre den politikken som er nødvendig i møte med klimakrisa. Unnlater vi å handle før konsekvensene av to graders global temperaturstigning inntreffer, så er vi da allerede på stø kurs mot enda flere graders oppvarming. Dagens temperaturøkning er ikke en konsekvens av gårsdagens utslipp, men utslipp fra en tid min generasjon ikke var en del av. På samme måte er ei heller gevinsten vi oppnå…
3 kommentarer
Les mer

Forbudet mot eggdonasjon er urettferdig

Høyres prinsipprogramkomitè vil beholde forbudet mot eggdonasjon. Det er ikke overraskende at de lander på denne konklusjonen. Argumentasjonen til komiteens leder derimot, er både oppsiktsvekkende og uholdbar.
Jan Tore Sanner har brukt to argumenter mot å oppheve forbudet. For det første er det forskjell på sæddonasjon, som allerede er tillatt, og eggdonasjon, sier han. Men spørsmålet er ikke om det er en forskjell, men om forskjellen er relevant. Vi ser først på det medisinske. Eggdonasjon krever et inngrep, i motsetning til sæddonasjon. Men medfører inngrepet en uforholdsmessig risiko? Da Bioteknologirådet anbefalte at det, under visse vilkår, burde tillates med eggdonasjon, vektla de at ingen av de norske fagpersonene som ble kontaktet så medisinsk risiko som tungtveiende. Risikoen er ikke større enn ved prøverørsbefruktning. Altså: Selv om eggdonasjon er en mer omfattende prosess enn sæddonasjon, kan ikke denne forskjellen regnes som relevant.
En annen forskjell på donasjon av egg…
Legg inn en kommentar
Les mer