Gå til hovedinnhold

Hvem ville dyra stemt på?

Skrevet med Morten Tønnesen og publisert i Klassekampen 26.08.2017

Gitt at Senterpartiet tradisjonelt har vært bøndenes parti, skulle man kanskje tro at omsorg for dyr var viktig for partiet. Partiet scorer imidlertid svært dårlig på Dyrevernalliansens vurdering av partienes dyrevernpolitikk. Som eneste parti får SP terningkast 1. I motsatt ende av skalaen finner vi Miljøpartiet De Grønne, med terningkast 6. De samme partiene opptrer også på motsatt ende av skalaen i NOAH sin vurdering av partiene, hvor Senterpartiet får 0 poeng av 10 mulige.

Det skal godt gjøres å argumentere for at Senterpartiet sin politikk er god for dyrene. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet først og fremst er opptatt av nytteverdien til dyr. Da Dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens tid som landbruks- og matminister, forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell.

Senterpartiet har vært en bremse i en rekke dyrevernsaker, ikke minst når det gjelder avvikling av pelsdyrnæringen, som partiet har fungert som en slags garantist for. Omtalen av dyr i Senterpartiets program er for øvrig interessant lesning. Dyr er nevnt en rekke ganger, men omtrent halvparten av gangene dreier det seg om rovdyr, og ellers stort sett om næringsinteresser. Faktisk er ulven, men ikke sauen, nevnt i partiprogrammet – og mens rovdyr omtales som skadedyr, er ulven unorsk og skal derfor utryddes. Denne selektive inndelingen i henholdsvis nyttedyr og skadedyr er typisk for Senterpartiets politikk, og rimer dårlig med Dyrevelferdslovens anerkjennelse av alle dyrs egenverdi.

På grunn av Senterpartiets rolle som bremsekloss i norske dyreverndiskusjoner, er det ikke det minste rart at Dyrevernalliansen mener et stort SP med regjeringsmakt er «ekstremt dårlig nytt for dyrene» (Dagbladet 4. august). Støres drømmeregjering kan faktisk bli et mareritt for dyra! Med et partiprogram som ikke nevner verken dyrevern eller dyrevelferd, er Arbeiderpartiet dårlig skodd for å motstå Senterpartiets hestehandel i nytteverdiens navn.
Senterpartiets Geir Pollestad viser til at deres politikk innebærer «mindre gårdsbruk som gir bøndene tid til å ta vare på dyrene». Det er underlig lesning, når en vet at Senterpartiet i en årrekke har fokusert på volum framfor kvalitet i mat-produksjonen, og at tusen gårdsbruk ble nedlagt hvert år sist Senterpartiet var i regjering.

Vi trenger en dyrevelferdsreform i Norge. Ikke minst må Dyrevelferdslovens høyverdige prinsipper om dyrs egenverdi og respekt for artstypiske og individuelle behov komme til konkret anvendelse i alt dyrehold.

Det er faktisk ikke utenkelig at Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk ikke bare er bedre for dyrene enn Senterpartiets politikk, men også bedre for bøndene. Ved sist jordbruksoppgjør var det vårt forslag som lå nærmest bøndenes krav. Vil du ha et levende landbruk over hele landet, god utnyttelse av lokale ressurser, bedre kår for dyrene i landbruket, og et mangfold av alskens dyr også i skogene, da bør du stemme på Miljøpartiet De Grønne.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De det er lettest å glemme

Et opprør blant landets barnevernsansatte er i emning. Om politikerne vender det døve øret til, er det ikke bare arbeidstakerne det går utover. De som trenger aller mest at politikerne lytter er barna. Det finnes mange grupper i samfunnet vårt som rammes av urett. Det finnes enkeltmennesker som utsettes for grov kriminalitet, og blir fulgt opp for sent og for dårlig av politiet. Det finnes arbeidstakere som får sine rettigheter brutt. Det finnes eldre som ikke gis nok mat på sykehjem. Heldigvis er det sånn at mange av både enkeltpersonene og gruppene som rammes av avvik eller systematisk urettferdighet i Norge, har gode hjelpere. Gode hjelpere kan i denne sammenhengen grupperes i to: Pårørende utgjør den ene gruppen. Organisasjoner utgjør den andre. Eksempler på gode hjelpere kan være arbeidsgivere, foreldre, søsken, venner, fagforeninger eller frivillige organisasjoner. Pårørende og organisasjoner kan utgjøre en viktig kraft. De har makt, fordi de kan straffe politikere ved val...

Dårlige unnskyldninger for ikke å markere Pride

Det er flere uker siden Pride, men jeg har ikke greid å slutte helt å tenke på debatten rundt familieministerens fravær. Kjell Ingolf Ropstad var der ikke. Stortinget hadde ikke heist regnbueflagget. jeg har gått og tygga litt på de begrunnelsene stortingsflertallet og statsrådens hadde. Jeg syns de ligner hverandre, og at begge er ganske dårlige.  De siste årene har Pride vokst i omfang over hele Norge. I Oslo er feiringen gedigen, varer over flere dager og toppes med paraden hvor en rekke privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og partier deltar. Paraden er både fest og protest, det er en feiring av de rettighetene skeive har tilkjempet seg. Det er en fest for frihet og kjærlighet. Det er en protest mot den diskrimineringen og volden skeive fortsatt møter på byen, innenfor hjemmets fire vegger, i arbeidslivet og ikke minst: i andre land. I årets parade gikk statsministeren forrest sammen med Oslo-ordføreren, Oslos politimester og lederen for FRI, Ingvild Endestad. J...

Regjeringens blindsone

Når folk ikke gjør som regjeringen vil, er svaret nesten alltid at de ikke dyttes hardt nok. Regjeringen burde heller forsøke å forstå årsakene til at folk ikke allerede handler så “perfekt” som regjeringen gjerne vil.   Regjeringens valg om å kutte i arbeidsavklaringspengene til unge hviler på en idé om at det ikke allerede finnes nok fordeler ved å få seg jobb. Politikken tar liksom utgangspunkt i en virkelighet hvor samfunnet er blottet for mekanismer som motiverer folk til å delta i arbeidslivet. Som om det ikke allerede er slik at du blir blir rikere av å jobbe enn av å være avhengig av stønader. Som om vi ikke allerede har et samfunn hvor det (dessverre) er slik at det å stå utenfor arbeidslivet er forbundet med en rekke stigma og ulemper. Det virker som regjeringsmedlemmene svært sjelden tar seg bryet med å snu spørsmålet: når unge folk til tross for alt dette ved vårt samfunn som gjør det åpenbart fordelaktig å være i jobb, ikke er i jobb, hva kan da være grunne...